Høsten 2024 ba vi dere stemme frem tidenes beste spill. Nå er vi endelig klare med resultatlisten.
I mai 2023 publiserte GQ en liste over tidenes 100 beste spill. Denne listen var ikke bare snekret tilfeldig sammen, men var resultatet etter en prosess hvor spillutviklere, anmeldere, journalister og andre ledende stemmer i spillbransjen hadde stemt frem sine ti beste spill.
Kjempeinteressant konsept, tenkte vi, men vi ville gjøre en liten vri: Hva om vi gjennomfører en lignende kåring hvor norske gamere får stemme frem sine favoritter? En slags «folkets liste», om du vil? Dermed arrangerte vi en åpen avstemning i september 2024 hvor alle som ville kunne stemme frem sine ti favorittspill. Hvilke kriterier hver enkelt la ned i ord som «best» eller «favoritter» lot vi stå åpent, slik at hver enkelt kunne stemme i tråd med sin egen samvittighet og egne preferanser (spill lansert høsten 2024 eller senere er ikke med i kåringen, siden avstemningen stengte 30. september 2024).
Det har gått noen måneder siden vi hentet inn datagrunnlaget, men omsider er vi klare til å presentere resultatene og gi dere en liste over tidenes 50 beste spill, ifølge norske gamere. Hvorfor akkurat 50, spør du kanskje? Fordi under 50. plass ble det såpass mange spill som fikk like mange poeng at det ble vanskelig å finne et godt og rettferdig system for å rangere dem.
Med denne listen kan vi endelig få svaret på livets store spørsmål, deriblant «Hvilket Zelda-spill liker folk best?», «Hva er best av Red Dead Redemption og Red Dead Redemption II?» og «Hvor mange FromSoftware-spill når egentlig opp på en toppliste over tidenes beste spill?». Objektivt? På ingen som helst måte, men moro er det jo lell.
Hvis du foretrekker å høre listen i lydformat og våre kommentarer til hvert enkelt spill, kan du sjekke ut vår podcast der du lytter til podcaster (del 1 og del 2).
50. Grand Theft Auto V (2013)
At ett av tidenes bestselgende spill kommer med på lista bør ikke komme som en overraskelse, og selv tolv år etter lansering er Grand Theft Auto V fortsatt et overraskende aktuelt spill takket være GTA Online. Vi mistenker likevel at det først og fremst er frihetsfølelsen og historien som har sikret spillet en plass på lista, og vi venter i spenning på om Grand Theft Auto VI klarer å treffe like godt på alle nivåer som krimeposet om Michael, Franklin og Trevor.
49. Portal 2 (2011)
Da Valve lanserte samlepakken The Orange Box i 2007, var de aller fleste opptatt av Team Fortress 2 og den komplette utgaven av Half-Life 2. Lite visste vi at det tredje spillet i samlepakken, Portal, skulle bli så altoppslukende med sin kreative gåteløsning og fantastiske humor.
Med lanseringen av Portal 2 i 2011 overgikk Valve seg selv. Enda mer kreative gåter skulle løses ved hjelp av fysikkens lover, omgivelsene var større og mer imponerende, og ikke minst lo vi oss skakk i hjel av det mesterlige skuespillet til Stephen Merchant, J. K. Simmons og Ellen McLain. På toppen av det hele kunne du dele opplevelsen med en venn i en egen samarbeidsmodus. Snakk om å imponere!
48. Persona 5 / Persona 5 Royal (2016)
Atlus begynte sin tilværelse som rollespillskapere i 1987 med Digital Devil Story: Megami Tensei, som senere ledet til Shin Megami Tensei med sin påfølgende spin-offserie Persona. Den mest årvåkne fanbasen oppdaget nok Persona-serien allerede med Shin Megami Tensei: Persona 3 i 2006 eller Shin Metami Tensei: Persona 4 i 2008, men vi tør påstå at serien for alvor tok av med lanseringen av Persona 5 i 2016 (2017 her på berget). Det er heller ikke vanskelig å skjønne hvorfor, for med sin urbane stemning, et mesterlig lydspor og et karakteristisk design er Persona 5 et spill man fort kjenner igjen selv om man ikke har spilt det.
At spillet på toppen av dette leverer et bunnsolid kampsystem, en engasjerende historie og et ekstremt sterkt rollegalleri bidrar selvfølgelig også til å styrke spillets posisjon. Det er nok også spillet på lista der vi har brukt mest tid på å beundre menydesignet. Fantomtyvene lover å stjele hjertene våre, og vi innrømmer lett at det har de klart.
47. Mafia II (2010)
Skal vi være ærlige er det ingen av oss i Cross Over Gaming som har et særlig forhold til Mafia-serien utover å vite at den eksisterer, noe som gjorde det til en positiv overraskelse å se Mafia II på lista. Vi har imidlertid ingen problemer med å forstå at et krimepos satt til 1940- og 1950-tallet har en appell, og med en sterk historie om familie og etterkrigstidens USA på kjøpet er det kanskje ikke så overraskende at spillet gjør nok inntrykk til å havne på en topp 50-liste.
46. Disco Elysium (2019)
Noen ganger kan man få inntrykk av at spill må ha et budsjett på flere hundre millioner dollar, et team på flere hundre mennesker, flashy grafikk og haugevis av action for å lykkes. Disco Elysium beviser at det selvfølgelig ikke er tilfelle. Utviklet av et lite kunstnerkollektiv i Baltikum og med et massivt manuskript fullt av utallige valgmuligheter skrev Disco Elysium seg inn på mange topplister i 2019. Historien etter lanseringen av spillet er dessverre trist, og det er ytterst tvilsomt at vi får se noe helt på samme nivå som Disco Elysium igjen, men det gjør spillopplevelsen desto mer unik og verdifull.
45. Final Fantasy XIV (2013)
Da det andre nettrollespillet med Final Fantasy-navnet påklistret ble lanseres i 2010 var det intet mindre enn en katastrofe. Så mislykket var lanseringen at spillet ble tatt ned, totalt restrukturert og deretter relansert under navnet Final Fantasy XIV: A Realm Reborn. At spillet skulle ende opp som ett av de mest populære og folkekjære nettrollespillene var det nesten ingen som så for seg, og Final Fantasy XIV står fortsatt som en av de mest imponerende snuoperasjonene i spillhistorien. Samtidig er det ikke vanskelig å forstå at folk trekkes til et spill som lokker med rike og inkluderende fellesskap, en fengslende historie og utallige nikk til Final Fantasys rike historie.
44. Super Mario Sunshine (2002)
Nintendo overrasket da de i 2001 lanserte GameCube uten et nytt spill med Mario i hovedrollen. I stedet var det Luigi som fikk bryne seg på spøkelsesjakt mens Mario planla sin kommende feriereise på sydhavsøya Isle Delfino, som først var klart året senere.
Super Mario Sunshine var Marios første 3D-eventyr siden Super Mario 64, og selv om spillet ikke gjorde like stort inntrykk ved lansering vet vi at Sunshine har mange fans som karakteriserer dette som det mest undervurderte Mario-spillet. Med en upåklagelig sommerstemning, imponerende grafikk og kreativ plattforming ved hjelp av vannkanonen F.L.U.D.D. kan vi absolutt forstå dem.
43. Kingdom Hearts II (2004)
Vi vitser litt om Kingdom Hearts-serien her i Cross Over Gaming, men vi har samtidig ikke problemer med å forstå hvorfor serien har sine tilhengere. Med Kingdom Hearts II er det i hvert fall ikke vanskelig å forstå, for her kan det sies at serien virkelig fant sin form. Med et kraftig forbedret kampsystem, en mye mer detaljert historie og uforglemmelig musikk av spillmusikkdronningen Yoko Shimomura har fusjonen mellom Final Fantasy og Disney aldri vært så gripende som i Kingdom Hearts II.
42. Red Dead Redemption (2010)
Klassiske western-filmer er vel og greit det, men post-western er langt mer interessant, og Red Dead Redemption utmerker seg fortsatt som et mesterverk innenfor sjangeren. John Marstons evige kamp for å gjøre opp med sin egen fortid i et forsøk på å oppnå fred og forløsning er et prakteksempel på hvor dype narrativ spillmediet kan servere, og selv i dag holder den originale versjonen seg forbausende godt takket være årevis med flittig dedikasjon og intenst arbeid. Hvis GTA-spillene aldri har appellert til deg og du lurer på hvorfor folk liker Rockstar sine spill så godt, er Red Dead Redemption et utmerket sted å begynne.
41. Hades (2020)
Helt siden debuten med Bastion i 2011 har Supergiant Games vært et studio det er lett å heie på med sin unike grafiske stil, fortellerteknikk og de alltid like fantastiske tonene til huskomponist Darren Korb. Suksessen uteble likevel, kanskje fordi verken Transistor eller Pyre helt klarte å gjenskape den originale magien til det fulle.
Med Hades tok utviklerne igjen det tapte og leverte med renter og vel så det. Sjelden har vi vært borti et spill med en like engasjerende spillrytme som Zagreus’ evige forsøk på å unnfly det greske dødsriket, og selv om setningen «bare en runde til …» primært forbindes med en annen spillserie er det likevel få titler som passer beskrivelsen bedre enn Hades. Dessuten leverer Darren Korb sitt beste lydspor hittil med en unik blanding av gresk folkemusikk og tungrock. Kan det bli bedre?
40. Fallout 2 (1998)
At Fallout-serien er representert på en liste over tidenes beste spill overrasker oss ikke, men at Fallout 2 er det eneste som dukker opp på denne lista (spoiler!) kom imidlertid litt mer bardust på oss. Samtidig har det siste Fallout-spillet fra veteranene i Black Isle Studios en unik stil og appell som nok kan sies å mangle i de senere 3D-eventyrene til Bethesda (de er ikke dårligere av den grunn, bare annerledes). Nyere forsøk på å skape noe i lignende stil har aldri oppnådd den samme anerkjennelsen eller suksessen, og vi mistenker at for kjernefansen er den radioaktive Fallout 2-magien noe som aldri kan gjenskapes eller erstattes.
39. Dark Souls (2011)
Ingen moderne spillselskap har klart å gjøre suksess på kombinasjonen av mørkt design, brutal vanskelighetsgrad og en uovertruffen følelse av mestring like bra som FromSoftware. Hele deres merkevare og image er bygget opp rundt det å straffe spillerne hardt og brutalt for hver minste lille feil, som enten virker fullstendig avskrekkende eller fullstendig oppslukende. Dette var nok årsaken til at Demon’s Souls ble en kultklassiker i 2009, men det var med lanseringen av Dark Souls i 2011 at den kommersielle suksessen ble et faktum. «Soulslike» er i dag en like etablert sjanger som metroidvania og doom-kloner (unnskyld, FPS heter det visst i dag), og fortsatt er det få som kan matche samme grad av digital sadomasochisme som det FromSoftware leverer.
38. Batman: Arkham City (2011)
På 2000-tallet hadde spill basert på etablerte lisenser fått et nokså frynsete rykte, men med lanseringen av Batman: Arkham Asylum i 2009 skulle pipa få en annen låt, i hvert fall når det gjaldt superheltspill. Ikke mer enn to år senere klinket Rocksteady til igjen med det som fortsatt står som ett av de beste superheltspillene noensinne. Arkham City tok oss ut av det lukkede fengselet og ut i et fritt bymiljø der de kriminelle har blitt stuet inn og får seile sin egen sjø, og med et flytende kampsystem og et rikt våpenarsenal til disposisjon følte du deg virkelig som Batman. Mest imponerende var nok likevel hvor proppfullt spillet var av innhold og referanser til Batmans 70-årige historie, samt det kruttsterke stemmeskuespillet til Batman-veteranene Kevin Conroy og Mark Hamill.
37. Guitar Hero III: Legends of Rock (2007)
PlayStation 2-eiere hadde allerede hamret løs på plastgitarer i noen år tidligere, men det var først med Guitar Hero III: Legends of Rock at serien gikk multiplattform. Resultatet var en kassasuksess uten sidestykke, og man kunne knapt nok ha en ungdomsklubb, studenthybel eller fest på den tiden uten av noen fyrte opp noen musikalske klassikere på skjermen og lekte rockestjerne for en kveld. Mange oppdaget nok også noen musikalske godbiter gjennom låtutvalget, og vi tør påstå at Dragonforce aldri hadde vært like store hvis ikke Through the Fire and the Flames hadde vært den ultimate låta å slå i Guitar Hero III.
36. Super Mario Galaxy (2007)
Det sies at en serie har nådd et bunnpunkt når man slenger den ut i verdensrommet, men selvfølgelig finnes det alltid unntak fra regelen. Super Mario Galaxy leker seg med plattformmoro i det store kosmos, der tyngdekraften spiler en nøkkelrolle på en kreativ og unik måte. Legg til ett av de sterkeste lydsporene i et Mario-spill noensinne og noe som faktisk minner om en ordentlig historie, så er det ikke så rart at denne klassikeren fortsatt gjør inntrykk nesten tjue år senere.
35. Outer Wilds (2019)
Hvis man sier «spill med tidspress» vil nok mange tenke på The Legend of Zelda: Majora’s Mask, men Outer Wilds bør absolutt komme med i en slik assosiasjonsrekke. Skjønt, «press» er kanskje feil ord å bruke, for gjennom tidssyklusen som gjennomgås igjen og igjen lærer Outer Wilds oss å få et nesten kontemplativt forhold til den begrensede tiden. Et vakkert og unikt eventyr som absolutt bør oppleves!
34. Another World (1991)
Lenge før spill som Metal Gear Solid og Grand Theft Auto III ga oss filmatiske spillopplevelser, var Another World en pioner innenfor dette kryssfeltet. Ved hjelp av imponerende tekniske triks klarte franske Éric Chahi å formidle en fortelling som fengslet spillerne på en unik og ny måte. Another World har med sin særegne stil fortsatt en evne til å dra inn gamle og nye spillere på en måte få andre spill fra tidlig 90-tallet kan skryte av, og moderne spill skyldes Chahi mye mer enn det vi tenker og tror til vanlig.
33. Resident Evil (GameCube/HD Remaster) (2002)
Ett av problemene til Nintendo GameCube var en nokså marginal støtte fra tredjepartsutviklere, særlig sammenlignet med PlayStation 2. Capcom leverte imidlertid flere kruttsterke titler som i utgangspunktet var eksklusive til konsollen, og nyversjonen av Resident Evil demonstrerte at selskapet absolutt tok konsollen på alvor. Den dag i dag står denne nyinnspillingen som et skoleeksempel på hvordan en nyversjon av et gammelt spill skal gjøres: Ta det som fungerte med originalen og styrk dette, fjern det som er gammelt og utdatert, legg bare til nye ting dersom det er til fordel for den originale visjonen og pakk så det hele inn i moderne grafikk.
32. Chrono Trigger (1995)
Hva får du når de beste hodene fra Square går sammen med de kreative sjelene bak Enix’ største serie? Square Enix, bare flere år før Square Enix faktisk ble konstituert som et selskap. Chrono Trigger fortjener uansett betegnelsen som det første Square Enix-spillet, og 30 år senere fremstår spillet fortsatt som noe kokt sammen av et «Dream Team». Visuell presentasjon, engasjerende historiefortelling, flere mulige slutter og tidenes spillmusikalske debut av Yasunori Mitsuda er bare noe av det som gjør Chrono Trigger til en tidløs(!) klassiker.
31. NieR Automata (2017)
Det første NieR-spillet, som var en spin-off av Drakengard, falt nok under radaren til en god del potensielle spillere da det kom ut i 2010. Oppfølgeren fikk derimot langt mer oppmerksomhet og suksess, og det hjalp nok at Square Enix allierte seg med hack-and-slash-mestrene i PlatinumGames for å skape et spill fullt av heseblesende og varierte spillmekanikker. Likevel var det den melankolske stemningen, den eksistensielle krisen som preger hele spillopplevelsen og det gripende lydsporet som mer enn noe annet løftet NieR Automata opp til å bli en velfortjent suksess, noe som også ga en nyversjon av det originale NieR en fortjent plass i rampelyset i 2021.
30. Pokémon Ruby/Sapphire/Emerald (2002)
At verdens største mediemerkevare havnet på topplista er ingen overraskelse, men den store spenningen var hvilke Pokémon-generasjoner som ville nå opp. Tydeligvis har den tredje generasjonen til Game Boy Advance satt sine spor, og det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor. Pikselkunsten i Ruby/Sapphire/Emerald er nydelig, vi fikk nye funksjoner som doble Pokémon-kamper og Hoenn-regionen var spennende å utforske. Likevel er det nok monstrene som sitter best igjen, og med fan-favoritter som Jirachi og forside-monstrene Rayquaza, Kyogre og Groudon er det mer enn nok av spennende skapninger å fange og samle i denne generasjonen også.
29. The Legend of Zelda: Twilight Princess (2006)
Da The Legend of Zelda: The Wind Waker ble vist frem på begynnelsen av 2000-tallet var det mange fans som protesterte. En tech-demo på Spaceworld-messen i 2000 hadde vist et mye mer realistisk og mørkere Zelda, og cel shading-grafikken i The Wind Waker var omtrent det stikk motsatte av dette. Noen år senere skulle denne delen av fan-skaren bli hørt, noe som også ga oss ett av de beste Nintendo-øyeblikkene i E3-messens historie. Selv om de mørke fargetonene i Twilight Princess kanskje ikke har hatt samme lange levetiden som forgjengeren har spillet mer enn nok av høydepunkter å by på, deriblant plenty med templer å utforske, minneverdig musikk og kule våpen. Spillet har også muligens seriens beste sidekicks i form av Midna, den mystiske Twili-skapningen som veileder Link idet han kaster seg ut på eventyr i ulveham.
28. The Elder Scrolls III: Morrowind (2002)
Å gå tilbake til Morrowind i dag uten mods eller lignende kan være en krevende opplevelse, men da det tredje spillet i The Elder Scrolls-serien ble lansert var det en teknisk imponerende affære. Blandingen av bisarr flora og fauna med steampunk-elementer er fortsatt stemningsfull, og kombinert med åpenheten og friheten spilleren har til å utforske Vvardenfell i sitt eget tempo var det få spill i samme klasse på starten av 2000-tallet. Morrowind er et yndet tema for både mods, inkludert Skyrim-modden Skywind som gjenskaper Morrowind i Skyrim-drakt, noe som beviser hvilken enorm betydning spillet har hatt opp gjennom årene.
27. Stellaris (2016)
Å utforske verdensrommet og møte nye raser er vel og bra, men hvordan staker man ut den best mulige kursen etterpå? Det er dette Stellaris forsøker å svare på, hvor spillerne kastes ut i et storslått strategispill der diplomati, handel og krig er noen av løsningene på interplanetare problemer. Mange spill har forsøkt noe lignende opp gjennom årene, men spillet fra strategimestrene i Paradox er blant dem som utmerker seg best.
26. The Legend of Zelda: A Link to the Past (1991)
Ser man tilbake på de to første Zelda-spillene i dag, er det fascinerende å se hvor forskjellige de er fra hverandre. Samtidig var det jo ingenting som het «Zelda-formelen» den gangen, men med The Legend of Zelda: A Link to the Past kan denne formelen sies å ha blitt etablert for alvor. Med en klar og tydelig visuell profil, kreative templer, sylskarp musikk og en spennende reise mellom en lys og en mørk verden er dette et Zelda-spill som fortsatt står seg den dag i dag, og som er obligatorisk for alle de som vil ha mer «klassisk Zelda.»
25. The Last of Us Part II (2020)
The Last of Us rystet en hel spillverden da det kom ut i 2013. Oppfølgeren gjorde også det samme, men mye av den konstruktive samtalen rundt spillet druknet dessverre i tåpelige internettkrangler og drapstrusler mot enkelte av stemmeskuespillerne (fysj!). Det er synd, for i kjernen av The Last of Us Part II finner vi en dyptgripende og rystende fortelling om hevn, hat og voldsspiraler som aldri tar slutt når de først begynner å spinne. I en urolig verden er det mye vi fortsatt kan lære av fortellingen om Ellie, og med den skarpeste grafikken PlayStation 4 kunne by på er Part II minst like imponerende teknisk som narrativt.
24. Crusader Kings III (2020)
Svenske Paradox er ikke bare dyktige på strategi i verdensrommet, for med Crusader Kings III kan alle som vil ha en blanding av middelalderstrategi og Game of Thrones-simulator få utløp for lystene sine. Detaljnivået er imponerende og mengden av muligheter nesten litt overveldende, spesielt for nykommere, men hvis man først kommer inn i det kaster seg ut i kampen om å skape det mektigste dynastiet på sør for Oslofjorden er det vanskelig å slutte.
23. Final Fantasy VI (1994)
Super Nintendo var konsollen der mange spillserier enten ble etablert eller fant formen sin. Final Fantasy passer inn under sistnevnte kategori, og Final Fantasy VI er på sett og vis kulminasjonen av alt det som gjorde Square til en bauta innenfor japanske rollespill på denne tiden. Sylskarp pikselgrafikk, en dyp og mørk historie, minneverdige rollefigurer og uforglemmelig musikk av mesteren Nobuo Uematsu er bare noe av det som venter deg i dette steampunk-fantasy-eventyret. Dessuten må vi ikke glemme seriens beste antagonist i form av Kefka (sorry, Sephiroth), en mann som fremstår like vill og uberegnelig som Joker fra The Dark Knight hele 14 år før sistnevnte hadde premiere.
22. Super Mario Bros. 3 (1988)
At det bare er tre år som skiller det første og det tredje Super Mario Bros.-spillet er nesten ikke til å tro, eller at de to spillene tilhører samme konsoll for den saks skyld. Super Mario Bros. 3 byr på en vanvittig variasjon når det kommer til baner, egenskaper, fiender og musikk, og den dag i dag står spillet fortsatt som ett av de mest perfekte 2D-plattformspillene. Fun fact: Chain Chomp er inspirert av en hund som holdt på å bite Shigeru Miyamoto i barndommen, men som ble holdt tilbake av kjettingen den var bundet med.
21. Sid Meier’s Civilization II (1996)
Hvordan vil menneskehetens skjebne utfolde seg? Ikke særlig bra, dersom vi skal tro en person som holdt samme runde med Civilization II gående i ti år, noe som resulterte i en verden ødelagt av klimakatastrofer og radioaktivitet med tre supermakter i evig konflikt. At noen i det hele tatt holdt et slikt prosjekt gående sier litt om avhengighetsfaktoren til Civilization-serien, og Civilization II fremstår som et enormt hopp for serien med sine dype mekanismer og enorme muligheter. Sjelden har det vært mer fristende å spille bare én runde til …
20. Horizon Zero Dawn (2017)
Horizon-serien har alltid hatt uflaks når det kommer til lanseringsdatoer. Det første spillet ble lansert bare få dager før Nintendo Switch og The Legend of Zelda: Breath of the Wild, og det andre spillet kom uka før Elden Ring. Likevel har Aloy klart å kapre hjertene våre, og mye skyldes den fantastiske helheten som Horizon Zero Dawn byr på. Med en kjempespennende blanding av fremtids-tribalisme og science fiction, imponerende grafikk og en av de beste science fiction-fortellingene noensinne uavhengig av medium er dette et spill alle bør få med seg. Dessuten er Aloy en av de tøffeste og beste spillheltinnene noensinne, noe verden absolutt trenger flere av.
19. Assassin’s Creed II (2009)
It’s-a me, Mario! Når vi hører disse ordene, tenker vi selvfølgelig(?) på ordene til onkelen til vår favoritt-snikmorder Ezio Auditore da Firenze. Det første Assassin’s Creed var et spennende spill med et kult premiss, men samtidig nokså røft i kantene. Assassin’s Creed II er spillet som forbedret formelen på samtlige punkter med større variasjon, bedre teknisk flyt, en mye mer karismatisk og spennende hovedperson og en bedre historie. Dette gjør at vi tør påstå at Assassin’s Creed II er en av de beste oppfølgerne i spillhistorien.
18. Sly 2: Band of Thieves (2004)
Apropos spilloppfølgere som forbedrer den etablerte grunnformelen, er Sly-fansen entydige når de nå har stemt frem Sly 2: Band of Thieves til en særdeles høy plassering. Og hvorfor skulle ikke spillet fortjene det? Med en fargerik røverbande, smooth musikk og en sjarmerende grafisk stil representerer Sly 2 noe av det som gjorde PlayStation 2 til en av de mest spennende konsollene i spillhistorien. Vi savner flere spill av denne sorten i dagens spillmarked, og det skadet heller ikke at Sly 2 kom med norsk stemmeskuespill på kjøpet.
17. Super Mario 64 (1996)
Å skulle forklare hvor stort hoppet fra 2D til 3D var innenfor gaming er som å forklare noen hvor stort lanseringen av Star Wars var i 1977 eller Avengers: Endgame i 2019 – du kan beskrive det, men for å fullt ut forstå det må du ha vært der. Super Mario 64 var spillet som på første forsøk etablerte hvordan plattformspill i tre dimensjoner skulle være, og sjelden har Nintendo hatt et bedre kort på hånden for å promotere sin nye konsoll. Musikken i Mario-spillene er alltid god, men i Super Mario 64 er den mesterlig. Dette var også første gangen de fleste av oss ble kjent med stemmet til Charles Martinet som Mario, en rolle han skulle fremføre med kjærlighet helt frem til 2023.
16. Marvel’s Spider-Man (2018)
Arkham-serien til Batman etablerte kanskje formelen, men stemmegiverne er enige i at Spider-Man perfeksjonerte den. Mange spill har blitt lansert med Peter Parker i hovedrollen, men ingen har tidligere klart å fange følelsen av å være Spider-Man på samme måte som 2018-spillet. Fra første øyeblikk hvor man kaster ut spindelvevet for å svinge seg mellom skyskraperne i New York sitter opplevelsen som et skudd, og med en gripende historie, fantastisk stemmeskuespill og et variert kampsystem er dette en berg-og-dalbane i superhelttrikot som aldri tar slutt.
15. World of Warcraft (2004)
Du har spill som kommer og går, og du har spill som blir en institusjon i seg selv og nekter å forlate oss. World of Warcraft kan trygt sies å være det siste. Med alt fra mediedebatt om spillavhengighet til en egen South Park-episode og ikke minst dokumentarfilmen Ibelin har World of Warcraft blitt ensbetydende med nettrollespill for hele verden. Blizzards satsning på å ta EverQuest-formelen og forbedre den i sitt bilde ga absolutt avkastning, og selv om kvaliteten på utvidelsene har vært litt variabel opp gjennom årene er det mye som tyder på at World of Warcraft har funnet formen igjen med The War Within. En ting er i hvert fall sikkert: Ingen andre spill fra 2004 har en like dominerende posisjon i (spill)verden den dag i dag, og World of Warcraft ser ikke ut til å gå sin vei med det første.
14. Minecraft (2011)
Et spill med den ultimate friheten hvor du kan gjøre og bygge absolutt alt. Nei, det er ikke Oasis fra Ready Player One vi snakker om, men Minecraft, spillet som understreker at du ikke trenger fancy grafikk så lenge den grunnleggende ideen er god. Snarere har den tilsynelatende simple stilen til spillet vært til dets fordel, ettersom det gjør Minecraft til ett av de mest gjenkjennelige spillene i dag. Det er også ett av de mest tilgjengelige spillene med tanke på plattform, noe som også forklarer hvorfor Minecraft er det bestselgende enkeltspillet noensinne. Når konseptet er at hele verden er din tumleplass med et uendelig antall digitale Lego-klosser til disposisjon, er det ikke så rart at kreative sjeler fortsetter å strømme til denne digitale sandkassen.
13. The Legend of Zelda: Ocarina of Time (N64/3DS) (1998/2011)
Med Super Mario 64 tok Nintendo plattfomsjangeren over fra 2D til 3D. Med The Legend of Zelda: Ocarina of Time gjorde de det samme med sin mest kjente og kjære eventyrserie. Resultatet gjorde mildt sagt inntrykk på en hel generasjon spillere, og for mange ble dette spillet som åpnet opp spillmediet til noe større og rikere. Med et enormt kongerike å utforske, mystiske og varierte templer, gripende musikk og en spennende fortelling som strakk seg på tvers av tid er Ocarina of Time fortsatt ett av de ultimate eventyrspillene.
12. The Witcher 3: Wild Hunt (2015)
I 2007 lanserte et ukjent polsk selskap med bakgrunn i distribusjon av piratkopierte dataspill et spill basert på en polsk fantasyserie de færreste utenfor landegrensene kjente til. Åtte år senere hadde The Witcher etablert seg som en kjent merkevare i spillenes verden, og CD Projekt RED lanserte sitt tredje spill (femte hvis man teller med to mobilspill). At studioet med dette skulle stadfeste seg som ett av verdens største og mest anerkjente spillselskaper var nesten utenkelig, men med The Witcher 3: Wild Hunt er det fullt fortjent. Ikke bare bød eventyret med Geralt på en saftig spennende historie med mangfoldige og dype rollefigurer, vi fikk også en oppdragsstruktur som var milevis over det meste annet i spillbransjen på den tiden. The Witcher 3 etablerte en ny standard som få andre fortsatt kan matche, og spillbransjen har aldri vært den samme siden.
11. Metal Gear Solid 3: Snake Eater/Subsistence (2004)
I den smale Grammy-kategorien «Beste Bond-låt som egentlig ikke er en Bond-låt» levner det ingen tvil om at Snake Eater fremført av Cynthia Harrell vinner med glans. Men det er mye mer enn bare en catchy låt om frosker og slanger som griper oss når vi setter oss ned med Metal Gear Solid 3: Snake Eater. Dette er et kaldt krigsdrama av den beste sorten, hvor spioner og kontraspioner møtes til dyst i eksotiske omgivelser i et spinnvilt drama som inkluderer forræderi, atomvåpen og mystiske krefter. Hideo Kojimas ønske om å blande spill og film kan noen ganger bikke over i det ekstreme, men vi tør påstå at så å si alt sitter perfekt i denne mesterlige Metal Gear Solid-prologen.
10. Super Mario World (1990)
Hvis noen trenger et eksempel på hvilket musikalsk geni Nintendo-komponist Koji Kondo er, er det bare å sette på lydsporet til Super Mario World og høre hvordan så å si all musikken bare er variasjoner av ett og samme tema. Det er imidlertid langt mer som løfter Super Mario World opp til å bli det beste 2D-plattformspillet i denne kåringen (spoiler!). Den perfekte styringen, letingen etter alternative utganger og hemmelige baner og en nærmest perfekt pikselkunst er noe av det som imponerer med dette lanseringsspillet til Super Nintendo. Dessuten ble verden introdusert for Yoshi, som selv har vært stjernen i en rekke undervurderte plattformspill.
9. The Legend of Zelda: Tears of the Kingdom (2023)
Mange fans var spente i forkant av lanseringen av The Legend of Zelda: Tears of the Kingdom. Kunne en direkte oppfølger til Breath of the Wild virkelig skimte med nok nyheter og spennende stoff til at det kunne legitimere den lange ventetiden, eller ville det bare bli mer av det samme? Frykten viste seg selvsagt å være ubegrunnet. Med en verden som spenner seg over tre lag og nye egenskaper bød Tears of the Kingdom på en kreativ åpenhet som fikk både spillere og utviklere til å måpe av beundring. Dessuten kunne Links nye eventyr by på en mye mer tydelig og spisset historie, de kreative templenes tilbakekomst og et fabelaktig lydspor som blandet nytt og gammelt på utsøkt vis.
8. Red Dead Redemption II (2018)
Diskusjonen blant fansen om hva som er det beste Red Dead Redemption-spillet kan noen ganger gå villere for seg enn det villeste vesten, men til denne kåringen var det ingen tvil om at Arthur Morgans eventyr kom seirende ut. Detaljnivået i Red Dead Redemption II er på et nesten parodisk høyt nivå (hørte vi noen nevne hestetestikler?), og mens dette ble for langtekkelig og kjedelig for noen var det nettopp dette som understreket spillets appell for andre. Likevel er det nok det kruttsterke narrativet, det minneverdige persongalleriet og den gripende fortellerteknikken som gjør at det nyeste spillet fra Rockstar også markerer seg som det beste på lista (spoiler!).
7. Bloodborne (2015)
Mange elsker å dø og dø igjen i en middelaldersk setting hvor drager, edderkopper og skjeletter kan ta livet av deg rundt neste sving i Dark Souls, men enda flere ser ut til å elske FromSoftwares enestående dypdykk i lovecraftisk kosmisk skrekk. Kanskje ikke så rart, for den visuelle presentasjonen og det dystre lydbildet skaper en uhyggelig stemning få andre spill kan skimte med, og det skader selvfølgelig ikke at spillet byr på samme grad av frustrasjon og mestring som studioet er så kjent for. Bloodborne er spillet som fortsatt nekter å forlate PlayStation 4-plattformen, og det eneste fansen ser ut til å frykte mer enn Father Gascoigne og Lady Maria er at de aldri skal få oppleve spillet i en forbedret utgave i 60 bilder per sekund.
6. Elden Ring (2022)
Noe av det vi var mest spente på i forkant av denne kåringen var hvilket FromSoftware-spill som ville score høyest. Konkurransen var knivskarp med bare ett poengs differanse, men det vidåpne designet i Elden Ring kom så vidt over reisen gjennom det dystre Yharnam. Den neste generasjonen av FromSoftware-spill viste seg å bli så mye mer enn bare Dark Souls 4, for her klinket Hidetaka Miyazaki & co. til med kreative visjoner som tok alt de hadde lært av sitt tidligere arbeid og skrudde dem opp til et nytt nivå. At selveste A Song of Ice and Fire-pappa George R. R. Martin hadde vært delaktig i produksjonen skadet sikkert ikke, men vi mistenker likevel at den største delen av honnøren og rosen bør sendes i retning av FromSoftwares kontor i Tokyo.
5. The Legend of Zelda: Breath of the Wild (2017)
Selv den mest innbitte Nintendo-fan må innrømme at Wii U-tiden ikke var et høydepunkt i tilværelsen (selv om konsollen har sine fans blant oss i redaksjonen), men konsollens svanesang kan i det minste sies å være et høydepunkt i spillhistorien. Strengt tatt var det vel Switch-versjonen som sørget for de store ringvirkningene, men uansett hvilken versjon man kastet seg over var det ingen tvil om at Breath of the Wild var begynnelsen på en ny tid for Zelda-serien og spillindustrien som helhet. Ikke siden det første spillet i serien har spillerne blitt kastet ut i en åpen verden med så få veivisere og så stor frihet, og med en enorm verden å utforske og en kreativ frihet til å løse en rekke utfordringer slik man selv ønsket det var mer enn nok til å sikre spillet en plass i historiebøkene.
4. The Last of Us (2013)
Få spill står sterkere enn The Last of Us når spillenes narrative kraft skal diskuteres, og det med god grunn. Den rystende postapokalypsen har en nerve og dramatikk som få andre fortelling kan matche uavhengig av medium. Sentralt for denne kraften står dynamikken mellom Joel og Ellie, som bringes til live på mesterlig vis av henholdsvis Troy Baker og Ashley Johnson. Spørsmålet om hvor langt man er villig til å gå for å berge menneskeheten kommer ikke med noen fasitsvar i spillet, men i stedet er det opp til spilleren å veie de etiske refleksjonene. Selv blir vi aldri ferdige med dette, og det er også grunnen til at vi kommer tilbake til The Last of Us i alle dets former igjen og igjen.
3. Baldur’s Gate III (2023)
Hva om man tar den kreative friheten og galskapen forbundet med Dungeons & Dragons-kvelder med vennegjengen og overfører den til spillformat? Komplett galskap og fullstendig umulig, ville de fleste si. Hold glasset mitt, sa Larian Studios og leverte nettopp dette i form av Baldur’s Gate III, som demonstrerte at kreativ visjon og skaperglede trumfer målgrupperettede sjekklister. Baldur’s Gate III er et imponerende stykke spilldesign, der selv de mest kreative krumspring er mulige å gjennomføre hvis man bare tøyer de rette strikkene. Alle mulighetene åpner dessuten opp for at ingen gjennomspillinger er like, noe som gjør det ekstra moro å kaste seg ut i spillet på nytt sammen med venner. Hvem vet tross alt hva den gale skalden i rollespillgruppa di kan finne på når han får sette seg ned dette digitale magiske verktøyet?
2. The Elder Scrolls V: Skyrim (2011)
«You’re finally awake!» Med disse ordene våkner du opp i en vogn i Skyrim, og med det begynner ditt store eventyr som The Dragonborn i kampen mot dragen Alduin. Todd Howards lovnader om at du kan gå til ethvert sted du måtte se har aldri vært mer sanne enn i The Elder Scrolls V: Skyrim, og med et hav av muligheter foran oss kommer vi alltid tilbake, om vi så ender opp med å kjøpe spillet for ørtende gang underveis. Som med Bethesda-spill flest er det likevel alle de brukerskapte modifikasjonene som er den store gulroten her, og Skyrim har vist seg å være en utømmelig kilde til endringer og nyheter fra spillernes side. Dermed er det bare å poppe inn noen modifikasjoner neste gang du starter opp spillet, og brått føles det hele som et nytt eventyr i en kjent og kjær verden.
1. The Legend of Zelda: The Wind Waker (2002)
Vi nevnte tidligere at mange Zelda-fans den gang reagerte med sjokk og vantro da The Legend of Zelda: The Wind Waker først ble avduket med sin cel shading-stil. Lite visste de at dette Zelda-spillet skulle bli ett av de mest elskede i seriens historie, for ikke å si nå førsteplassen på denne lista. Samtidig er det få som har spilt The Wind Waker som kan betvile dets kvaliteter, med alt fra den mesterlige musikken, den usannsynlig velrealiserte og koselige animasjonsteknikken, de festlige ansiktsuttrykkene, de bisarre innbyggerne på de ulike øyene, den gode historien, de minneverdige rollefigurene, de artige minispillene, den stemningsfulle seilasen over det blåe havet …
Vi kunne fortsatt i det uendelige, men vi velger å la spillets topplassering tale for seg selv. Zelda-serien står uten tvil høyt i kurs blant våre lesere/lyttere, og The Wind Waker har fått din velfortjente hyllest ved å bli kåret som det beste av de beste. Nå venter vi bare på at Nintendo annonserer en samlepakke med HD-utgaven av dette og Twilight Princess til Switch 2, slik at enda flere kan få ta del i denne magiske seilasen.
Hva er så dine tanker? Inneholdt listen noen overraskelser? Var det noen spill som manglet, spill som kom høyere enn du hadde regnet med eller titler som havnet ufortjent lavt? Del gjerne dine refleksjoner og inntrykk!