The Talos Principle

Hvem skulle tro at det å blande teologi og filosofi med Portal-spillene kunne fungere så bra?

Teksten er opprinnelig skrevet i mai 2016 og er her publisert på nytt i lettere revidert utgave.

Dataspill flest tar seg sjelden bryet med å stille de store, eksistensielle spørsmålene. For hvert Deus Ex vi får, må vi samtidig akseptere at vi får ti Call of Duty-spill i mellomtiden (en overdrivelse som ikke er helt presist, men ikke helt skivebom heller, siden det kom ut fem Call of Duty-spill mellom Deus Ex: Human Revolution i 2011 og Deus Ex: Mankind Divided i 2016). Til tross for at spillmediet egner seg meget godt til interaktiv historiefortelling og har potensiale til å utfordre spilleren på mange plan, er det ikke ofte vi ser spill som forsøker seg på å kartlegge spillerens filosofiske ståsted om teologi, ontologi og etiske grunnlagsproblemer.

Så når spillet The Talos Principle forsøker seg på nettopp dette, er jeg luther(!) øre.

I begynnelsen våkner du opp i pittoreske omgivelser med ruiner fra noe som kan minne om en gresk-romersk sivilisasjon. Det tar ikke lang tid før du som spiller ser at du kontrollerer en robot, men dette er ikke det mest snodige. Det som skiller seg mest ut er den majestetiske stemmen fra oven som kaller seg Elohim[1] og erklærer at han er din skaper. Som Elohims barn har du et oppdrag: Han har plassert flere av sine segl rundt omkring, og det er opp til deg å besøke hans templer og tilegne deg disse seglene. Klarer du å samle alle seglene lover Elohim deg evig liv. I mellomtiden kan du reise fritt frem og tilbake mellom de forskjellige verdenene Elohim har laget for deg, med ett unntak: Det store tårnet midt på en sentral øy må du ikke gå inn i eller bestige, for gjør du det «skal du visselig dø.»

Det tar ikke akkurat lang tid å se referansene til de tre store monoteistiske religionene i The Talos Principle, men det stopper ikke der. Gjennom hele spillets gang vil du støte på beskjeder og lignende fra andre roboter som har gått foran deg, og det er åpenbart at flere av dem har turt å stille spørsmålstegn ved Elohims natur, oppdrag og meningen med deres egen eksistens. På toppen av det hele får man også stifte bekjentskap med Milton, en arkivtjeneste man kan logge seg på som det også er mulig å kommunisere med. Det er i dialogene med Milton, hvor du som spiller taster inn svarene dine på dataterminalen, at de store spørsmålene knyttet til filosofi, eksistens og moral tas opp.

Hele tiden merker man at det er noe mer som skjuler seg bak The Talos Principle, men dette er ikke et spill som serverer deg løsningene på et sølvfat. Den eneste måten å komme til bunns i det hele på er å kjøre på, løse utfordringene underveis og sette helheten sammen ut ifra de fragmentene du får tak i. Den narrative teknikken i spillet fungerer aldeles utmerket, og selv det å sette sammen historien føles som en triumf på lik linje med å få tak i et av Elohims segl.

The Talos Principle er imidlertid ikke et spill som utelukkende begrenser seg til å servere deg en interaktiv filosofitime. Først og fremst er det et gåteløsing-spill som gir klare assosiasjoner til de legendariske Portal-spillene. Seglene som Elohim vil du skal samle er utformet som tetrominoer (Tetris-brikker) som du deretter bruker for å få tilgang til nye områder og hjelpemidler for å løse hindrene Elohim har satt i stand. Hvert segl befinner seg i et lite avgrenset område, og for å få tak i seglet må du løse oppgavene som sperrer veien for deg.

Her briljerer The Talos Principle, for med bare noen ytterst få hjelpemidler har de klart å skape tester som er komplekse, utfordrende og dype. Dette er et spill som krever at du ser ting fra alle vinkler, tenker nytt og virkelig prøver alt som lar seg prøve. I hovedsak handler gåtene i kamrene om å styre laserstråler frem mot låsene ved hjelp av mobile prismer, men man har også andre hjelpemidler som må tas i bruk underveis. Dette kan høres enkelt ut, men det tar ikke lang tid før vanskelighetsgraden skyter i været, og The Talos Principle er et spill som absolutt byr på noen reale utfordringer det kan være vanskelig å løse alene (det er ingen skam å ty til hjelp her).

Enkelt og komplekst er to ord som på hver sin side beskriver The Talos Principle godt som en helhet. Grafikken er vakker uten å være revolusjonerende, musikken er minimalistisk og subtil, og gåtene har mange ganger et element av «å ja, var det så enkelt?» før vanskelighetsgraden skyter i været og du som spiller må ta stilling til store og kompliserte spørsmål. Det er kanskje ikke et spill for alle – en viss forkjærlighet for gåteløsing og filosofi kreves nok for at du som spiller skal ha full glede av det – men dersom du skulle befinne seg i spillets målgruppe er det vanskelig å se for seg at du vil gå skuffet bort fra dette.

Score: 9/10

---

[1] Det hebraiske ordet Elohim er en av de mest brukte betegnelsene om Gud i Det gamle testamente.