Super Mario 3D World + Bowser’s Fury

Bowser’s Fury er et innblikk i Mario-spillenes fremtid. Det er også et spill som innebærer at spilleren risikerer å utvikle katteallergi, men det er vel verdt det.

Da Super Mario 3D World ble lansert for første gang til Wii U i 2013 var det et spill som utmerket seg. Ikke bare var dette et glitrende spill som alle Wii U-eiere burde skaffe seg (skjønt, konkurransen var dessverre ikke altfor stor på konsollen), det var også et annerledes og svært fornøyelig Mario-spill. Super Mario 3D World hentet elementer fra klassisk Mario, tredimensjonale Mario-spill, 3DS-spillet Super Mario 3D Land og samarbeidsfaktoren i New Super Mario Bros.-serien, mikset alt sammen i en blender og serverte resultatet som en ny og spennende styrkedrikk. Resultatet var en herlig blanding av alt det beste med Mario kombinert med nye elementer som mesterlig musikk og en festlig (og litt forstyrrende) kattekostyme. Samarbeidsfaktoren i spillet gjorde det også til en sikker vinner i lystig lag, og det er fortsatt ikke lett å si om det er Mario eller Rayman som ga oss det beste samarbeidsplattformspillet anno 2013.

Spol frem til 2021. Wii U har for lengst blitt satt i skyggen av Switch, Nintendos hybridkonsoll som fortsetter å selge som bare det. De beste Wii U-spillene har etter hvert funnet veien over til Switch, noe som er utelukkende positivt da dette åpner opp for at enda flere spillere kan ta del i moroa. Siste spill ut er nettopp Super Mario 3D World, og med unntak av noen ørsmå forbedringer i bevegelsestempo og ytelse snakker vi om akkurat det samme spillet til Switch som til Wii U. Spillet er fortsatt varmt anbefalt, og de som er mer nysgjerrige på den delen av Super Mario 3D World + Bowser’s Fury kan lese mer her.

Som Switch-tittelen indikerer, er det derimot litt mer innhold å finne denne gangen. Sammen med det originale 3D World kommer Switch-versjonen også med en annen, selvstendig Mario-tittel ved navn Bowser’s Fury. Her snakker vi om helt nytt innhold og helt andre spillmekanikker, og teksten videre fokuserer kun på denne delen av Switch-pakken.

Bowser’s Fury tar ikke overraskende for seg en sinna Bowser. Dette er ikke nytt i seg selv, men denne gangen skaper temperamentet til Bowser ekstra bekymring for sønnen Bowser Jr. Pappa Bowser har nemlig blitt dekket av en svart smørje som gjør han gigantisk, sinna og totalt uten kontroll, og Bowser Jr. blir så desperat at han ber selveste Mario om hjelp til å roe ned pappa. For å klare brasene må Mario og Bowser Jr. samle såkalte Cat Shines som igjen gir adgang til Giga Bell, en gigantisk klokke som forvandler Mario til en enorm, gyllen løve stor nok til å kjempe mot Godzilla-Bowser.

I motsetning til 3D World er Bowser’s Fury i langt større grad lagt opp til å være en enspilleropplevelse, men et visst samarbeidsaspekt har man likevel. Mens den ene spilleren styrer Mario kan den andre kontrollere Bowser Jr. Han kan ikke plukke opp Cat Shines, men er samtidig usårlig og kan fly fritt i klovnehelikopteret sitt for å daske fiender. Dette kan være til god hjelp for den som spiller Mario, og som paraktivitet er dette en ekstra fornøyelig måte å spille på, særlig hvis den ene har litt mindre erfaringer med tredimensjonale plattformspill enn den andre.

Hovedspilleren styrer Mario, og til en viss grad er dette kjent terreng for alle som har spilt Mario-titler som Super Mario 64, Super Mario Galaxy eller Super Mario Odyssey. Man løper rundt i et tredimensjonalt miljø, forserer hindre, hopper på fiender og samler mynter og Cat Shines, som tilsvarer stjernene fra Super Mario 64 eller månene fra Super Mario Odyssey. Den store forskjellen denne gangen er imidlertid det åpne landskapet. Her finnes det nemlig ingen lasteskjermer eller transportetapper mellom verdener. I stedet har man her et øylandskap der alt ligger åpent for deg (så sant det ikke er dekket av Bowser-søle), og du står fritt til å reise frem og tilbake akkurat slik det passer deg. Den frie tilnærmingen føles som at Nintendo prøver å gjøre Mario til et åpen verden-spill, og det fungerer overraskende godt. Å vandre dit interessen fører deg og ta for deg oppgavene som frister mest fungerer bedre enn man skulle tro, og det tar ikke lang tid før man forstår hvordan formelen fungerer. For å hjelpe deg å komme raskere frem i det åpne øylandskapet stiller den superkoselige og alltid blide skapningen Plessie opp og suser over vannet mens du sitter på ryggen, noe som er like moro hver gang.

Det er ikke bare Plessie som sørger for å skape god stemning i Bowser’s Fury, for i spillet er alt og alle katter. Jepp, små og store kattepuser preger alt i Bowser’s Fury. Kattekostymet fra 3D World vender selvfølgelig tilbake, men alle fiender og omgivelser har også katteører eller kattemotiv. Skyene? Katter. Regnbuen? Katteører. Fjellene? Stor kattepus av stein, gitt. Måkene? Goombas? Pirahna-plantene? Katt, katt og atter katt! Som om ikke det var nok er det også faktiske katter i spillet som Mario må hjelpe, og har han på seg kattekostymet kommer de til og med bort for å kose med ham. Enhver med katteaversjon bør nok styre unna, men for alle andre er dette bare superkoselig å være vitne til, selv om det kan bli litt i overkant iblant.

Det koselige kattefokuset blir med jevne mellomrom avbrutt av regnvær, noe som er et tegn på at Bowser er i ferd med å våkne og herje. Er man i normal størrelse kan man ikke gjøre annet enn å gjemme seg og vente på at naturkreftene roer seg igjen, men har man samlet nok Cat Shines kan man løpe bort og aktivere Giga Bell, som gjør Mario like stor som Bowser. Resultatet er episke kamper av beste kaiju-sorten, og det hele føles nesten som en oppvarming til filmen Godzilla vs. Kong som kommer senere i år. Det skader heller ikke at det hele blir akkompagnert at tunge gitarriff som føles som den tapte betaversjonen av One-Winged Angel. Heldigvis er det ikke bare i disse sekvensene at musikken imponerer, for som i 3D World får man her servert den ene musikalske perlen etter den andre.

Bowser’s Fury er en forholdsvis kort affære og kan gjennomføres på rundt tre timer av en erfaren spiller, og selv det å samle alle Cat Shines tar ikke mer enn det dobbelte. Spillet skimter heller ikke med de store spillmekaniske nyhetene, og det store trekkplasteret her er uten tvil den åpne strukturen og kattekosen. Likevel er Bowser’s Fury en koselig og underholdende affære fra ende til annen, og det føles også som et glimt inn i fremtiden for Mario-serien. Det er lov å håpe at Nintendo bygger videre på dette konseptet, for det kan fort skape mye glede og underholdning for neste generasjon Mario-spillere.

Score: 8/10