Stardew Valley

Lei av storbylivets kjas og mas? Ta turen til landsbygda og bli bonde i en vakker pikselverden!

Teksten er opprinnelig skrevet i desember 2016 og er her publisert på nytt i lettere revidert utgave.

Jeg er en ansatt hos det store og særdeles upersonlige megaselskapet Joja Corporation, en slags hybrid av WalMart og Amazon. Dag etter dag etter dag etter dag med de samme, meningsløse rutinene går til slutt inn på meg. Jeg får nok, og i min desperasjon åpner jeg et gammelt brev jeg fikk av min avdøde bestefar som jeg har fått beskjed om å åpne når jeg blir lei av storbylivet. Inni brevet ligger skjøtet til den falleferdige gården hans på landsbygda, og gården er min dersom jeg vil ha den. Uten å nøle stormer jeg ut av kontorlandskapet, og før jeg vet ordet av det har jeg blitt den nyeste innbyggeren i Stardew Valley.

Slik åpner Stardew Valley, et spill som er mer eller mindre utviklet alene av Eric «ConcernedApe» Barone over fire og et halvt år. Og dersom din første assosiasjon er «Hm, dette høres til forveksling veldig ut som Harvest Moon[1]», er du ikke alene om dette. Her er det unektelig den klassiske bondegård-simulatorserien som ligger til grunn som inspirasjonskilde, og da kanskje særlig det første spillet i serien til Super Nintendo.

Sistnevnte kommer særlig til syne gjennom pikselgrafikken som preger Stardew Valley. I likhet med spill som Shovel Knight og Owlboy er Stardew Valley et moderne spill med et eldre utseende, samtidig som spillet tar i bruk mer moderne mekanikker og hastigheter som vi er blitt så glade i nå til dags. Det er altså ikke tekniske begrensninger som gir oss en slik grafikk, men et bevisst estetisk valg. Og den pikselerte grafikken passer Stardew Valley godt. Den er med på å bygge opp under sjarmen som preger hele spillet, samtidig som at det gir en følelse av å vende tilbake til en enklere hverdag (noe som tross alt er en del av tematikken i spillet).

Til å begynne med er gården din en falleferdig rønne, men med en stor tomt har du et enormt utgangspunkt for hva du velger å foreta deg. Denne valgfriheten er kanskje også Stardew Valleys største trekkplaster, for mulighetene er mange. Du kan rydde skog, pløye jorda og dyrke diverse vekster, alt avhengig av årstiden. Du kan skaffe deg små og store dyr, men da må du huske å gi dem mat og det de ellers trenger. Du kan la gårdspliktene ligge og heller dra ut for å fiske, eller kanskje du vil prøve lykken i den lokale gruven for å få tak i mineraler og råstoffer som jern, kull og kobber. Du kan også raffinere råvarene du får tak i, enten det er animalske produkter, vekster eller gruvematerialer.

Hvis ingenting av dette frister kan du jo alltids ta turen innom landsbyen for å høre om noen har småjobber til deg eller bare drøse med dem – eller flørte, om du vil. Stardew Valley er ikke bare en god romantisert bondegårdssimulator, det er også en romansesimulator (eller dating sim, om du vil). Selv om mulighetene for å forsøke å finne seg en livsledsager er mange og gode, er ikke veien frem dit nødvendigvis den beste: Gi folk gaver og håp at de begynner å like deg. Selv om dette ikke skiller seg ut fra lignende spill, er dette et tilbakevendende problem som verken føles realistisk eller ideelt. Da er det langt bedre når det i ny og ne aktiveres enkeltepisoder hvor du møter rollefigurer, snakker med dem og diskuterer med dem. En slik tilnærming til relasjonsbygging og dating føles langt mer realistisk, og lærer oss dessuten en bedre lekse enn «bare du bestikker folk vil de bli forelsket i deg».

De korte dagene i Stardew Valley gjør at spillet får en veldig appellerende tilnærming, og det er fort gjort å begynne å tenke «bare én dag til» – ikke helt ulikt en viss sivilisasjonssimulatorserie. Ikke minst fordi du aldri rekker å gjøre alt man vil på én dag, i hvert fall ikke når gårdsbruket begynner å få en brukbart størrelse og funksjon.

Samtidig er det ikke å komme unna at selv med alle mulighetene spillet har, er det etter hvert fort gjort å kjøre seg fast i en rutine. Valgmulighetene er der, men ideelt sett skulle den lille dalen og landsbyen hatt enda mer å by på. Heldigvis bedrer det seg når man kommer seg et stykke ut i spillet, og fan-utviklerede modifikasjoner hjelper jo også på, men man kunne trengt noe mer allerede fra starten av. Lydsporet i spillet er dessuten noe knapt og skrus fort av til fordel for musikk av eget valg. At spillet har en egen knapp for dette øverst til venstre, tyder vel egentlig på at utvikleren er klar over dette selv.

Helhetlig sett er det likevel et imponerende stykke arbeid som ligger bak Stardew Valley. Én enkelt manns innsats gjennom fire og et halvt år må sies å være kronet med seier, og det er imponerende hvor godt spillet flyter og hvor mye man egentlig kan gjøre. Stardew Valley imponerer, og burde være et selvsagt spill for dem som ønsker å prøve seg som bonde uten å måtte ty til overrealistiske simulatorer som Farming Simulator-serien.

Score: 8/10

---

[1] Eller Story of Seasons, som den opprinnelige serien heter i dag.