Resident Evil 4 (2023)

Det originale Resident Evil 4 er ett av Capcoms mest innflytelsesrike spill noensinne. Er nyversjonen fra 2023 dem gamle arven verdig?

At Resident Evil er en av Capcoms største spillserier er det ingen tvil om, men det er ikke dermed sagt at den alltid har levert topp kvalitet. Etter lanseringen av det revolusjonerende Resident Evil 4 i 2005 klarte selskapet ikke helt å leve opp til sin egen høye standard, og selv om både Resident Evil 5 og Resident Evil 6 har sin underholdningsverdi (spesielt når man spiller med en annen spiller i samme rom) var de aldri i nærheten av seriens gamle storhet. PlayStation 3/Xbox 360-perioden var med andre ord ikke et høydepunkt for serien, men med overgangen til PlayStation 4/Xbox One skjedde brått det uventede. I 2017 tok nemlig Capcom serien over til førstepersonsperspektiv og leverte et skrekkelig(!) godt spill i form av Resident Evil 7: Biohazard. Med den nye grafikkmotoren RE Engine skulle spillet innlede en ny gullalder for selskapet, som for tiden leverer både solide nykommere og gjenfortellinger av gamle klassikere.

Som en del av denne seiersrekka har Capcom også gjenskapt gamle Resident Evil-spill, hvor spesielt Resident Evil 2 fra 2019 fremstår som en av de beste nyversjonene av et spill noensinne. Etter å ha gitt Resident Evil 3 samme behandling kommer det nok ikke som en overraskelse at neste spill ut er Resident Evil 4 (skjønt, det hadde ikke skadet om de hadde prioritert Code Veronica først, et spill som kanskje har større behov for oppussing).

Å skulle gjenskape Resident Evil 4 risikerer fort å bli en lek med ild. Det er nesten vanskelig å forklare for dagens spillere hvor revolusjonerende det originale Resident Evil 4 til GameCube var da det kom ut i 2005. Med et nesten perfekt tempo, en utsøkt balanse mellom skrekk og action og hvordan kameraet i tredjeperson ble plassert over skulderen på Leon S. Kennedy for å skape en mer intens actionfølelse ble Resident Evil 4 ikke bare en knallsuksess, det fikk også videre til å inspirere en rekke tredjepersons-actionspill i den syvende konsollgenerasjonen. Det er vanskelig å se for seg hvordan spill som Gears of War, Dead Space, Mass Effect og til med The Last of Us hadde blitt til uten den veien Resident Evil 4 banet.

Dette er imidlertid ikke teksten for å snakke i det vide og det brede om det originale Resident Evil 4 – de som er interessert i det kan lese mitt nokså nylige tilbakeblikk på Gamereactor. Dette er en anmeldelse av nyversjonen, for til tross for originalens enorme arv (og at originalspillet har blitt relansert til nærmest alt som kan krype og gå av spillkonsoller og mobile plattformer) har Capcom tatt utfordringen. Heldigvis skal det ikke mye tid med spillet til før man skjønner at Capcoms seiersrekke fortsatt ikke er brutt.

Den grunnleggende historien er fortsatt den samme. Etter å ha overlevd begivenhetene i Raccoon City i Resident Evil 2 har Leon S. Kennedy blitt en spesialagent for den amerikanske presidenten, og seks år senere går turen til den spanske landsbygda for å finne presidentens savnede datter Ashley. Det som møter Leon er ikke tradisjonelle zombier, men en gruppe med hissige landsbyboere som slettes ikke vil ham noe godt. Dette tar Leon med gjennom et intenst døgn fylt med motorsager, parasitter, monstre og fanatiske kultmedlemmer.

Selv om grunnpremisset for historien fortsatt er den samme, skal man ikke spille lenge før man merker at det er foretatt en rekke justeringer her. Noen historietråder er lagt til, andre er reviderte, og enkelte sekvenser er også helt borte. Dersom man ikke har spilt det originale spillet vil man ikke legge merke til dette i det hele tatt, og nyversjonen er dermed en ypperlig måte å komme seg inn i denne klassikeren på. For gamle fans vil nok de aller fleste justeringene være til det bedre, skjønt enkelte endringen vil nok ikke falle i like god jord hos alle. Personlig liker jeg for eksempel svært godt de endringene som er foretatt med Ashley, både med tanke på replikker, personlighet og design, mens den nye tolkningen av Ada er et eksempel der de ikke lykkes like godt. Derimot er det tilfredsstillende å se at Capcom ivaretar den gamle balansen mellom alvor og cheesy humor, som når Leon tar et rundspark for å felle fiender og sier «Sorry, must have slipped.» Det er slike ting Resident Evil-fansen vil ha, og Capcom har skjønt det!

De gamle spillmekanikkene er både ivaretatt og videreført. Alt det man forbinder med Resident Evil 4 – smarte fiender, kombinere urter for å lage medisiner, sortere utstyret i kofferten for å sikre at du har nok plass – er på plass for å sikre at Leon kan stoppe de stadig mer truende monstrene. Fremfor å bytte ut kjernen har Capcom tatt vare på det som fungerer og bygget videre på det. Dermed kan Leon nå ikke bare skyte fiendene eller foreta de klassiske rundsparkene, men også snike og parere. Kniven spiller en mye større rolle enn før, slik at Leon nå kan snike seg opp på fiender og eliminere dem bakfra uten å skape oppstyr eller parere fiendens slag med den. Ja, selv den klassiske motorsagfienden kan pareres med kniven, skjønt alle slike handlingen vil føre til at den slites ned og må repareres hos den mystiske handelsmannen.

Apropos handelsmannen treffer ikke den nye stemmeskuespilleren like godt som den gamle, men han har nå et mye større utvalg av herlige replikker å by på. Handelsmannen byr også på sideoppdrag man kan bryne seg på, samt skytebaner hvor Leon må prøve å treffe blinkene med forskjellige våpen. Ingen av delene er strengt tatt nødvendige for hovedoppdraget, men de bygger godt videre på grunnlaget og byr på noen nyttige belønninger.

Omgivelsene er godt gjenskapt, men også her foretar Capcom noen justeringer for å modernisere opplevelsen. Dette betyr at enkelte rom og lokasjoner enten er restrukturerte eller byttet helt ut. Med mindre man kan originalversjonen utenat vil ikke dette spille en veldig stor rolle, og de fleste endringene er uansett til det bedre. Samtidig føler jeg nok fortsatt at spillets tredje og siste del kunne vært enda mer justert for å opprettholde både spenningen, spillegleden og utfordringen, for dette oppleves fortsatt som den svakeste tredjedelen.

Den største endringen fra originalversjonen ligger dermed på den grafisk-tekniske fronten. Selv om det gamle spillet har vært relansert en rekke ganger, inkludert Meta Quest og PlayStation 4/Xbox One, er det ikke til å komme unna at spillet nesten er tjue år gammelt. Capcom har igjen hentet frem grafikkmotoren RE Engine, og resultatet er akkurat så bra som man kunne forvente. RE Engine viser seg fortsatt som en av de mest fleksible og robuste grafikkmotorene på markedet, og til tross for enkelte svakheter ved lansering byr spillet nå på en solid presentasjon på PlayStation 5. Spillet kommer med en rekke innstillingsmuligheter, og det å finne den optimale løsningen for best mulig grafisk flyt krever dermed litt mer jobb enn man skulle ønske på konsoll, men det er samtidig godt å se at den seks år gamle grafikkmotoren fortsatt kan imponere, selv om man også kan finne enkelte svakheter med enkelte teksturer eller skygger. Samtidig som at spillet skal roses for sin gode tekniske presentasjon, må det også sies at denne nyversjonen kanskje ikke imponerer like mye som det Resident Evil 2 gjorde da den kom i 2019. Der var riktignok overgangen fra grunnlag til resultat mye større, og spillet hadde også fordelen av å være første nyversjon ut, men det føles likevel som at Resident Evil 4-nyversjonen satser mer på det sikre fremfor å dytte innovasjonen og nyskapningen enda lengre fremover.

Sikker satsning til tross er det ingen tvil om at Capcom fortsatt er i storform. Resident Evil 4 viser seg å være minst like underholdende i 2023 som i 2005, enten man har lang erfaring med serien eller ønsker å hoppe inn i et spill som blander det skumle og det spennende på perfekt vis. Det solide grunnlaget er godt ivaretatt og videreutviklet uten å tukle for mye med verken spillets eller seriens DNA, noe som gjør at man hele tiden drives videre til neste utfordring. Har man først plukket opp Resident Evil 4 skal det godt gjøres å legge det fra seg.

Score: 9/10