Bli med på et seminar om hvordan kristen tro og gaming kan styrke hverandre.
Sommeren 2023 ble vi invitert til å holde et seminar på Ung Landsmøte, bedre kjent som UL, en av Norges største kristne ungdomsfestivaler. Resultatet ble seminaret Pray and Play: Kristen tro og gaming, som dere kan lese manuset til her. Seminaret er også tilgjengelig i lydformat der du hører podcasten Cross Over Gaming.
Velkommen til seminaret Pray and Play: Kristen tro og gaming. Dataspill blir en stadig større del av livene våre. Gaming skaper glede og fellesskap, men byr også på utfordringer. Hvordan kombinerer man kristen tro og gaming? Hvordan kan kristne være gode forbilder innenfor gamingkulturen? Hvilke utfordringer kan kristne gamere møte på? Dette er noen av tingene jeg ønsker å ta opp i dette seminaret hvor vi skal snakke om spillglede, digital dømmekraft og skape refleksjoner rundt det å være en kristen gamer.
Hvorfor skal en kristen engasjere seg i gaming?
Før vi snakker om hvordan man kombinerer kristen tro og gaming, er det kanskje lurt av meg å spørre «hvorfor». Hvorfor skal kristne engasjere seg i gaming? Kanskje noen av dere har fått et lignende spørsmål. Hvorfor skal du som kristen bruke tid på gaming? Er ikke dataspill bare noe sånt som inneholder vold og andre forkastelige tema? Kanskje du har fått høre at gaming bare er bortkastet tid? Alt dette skal vi komme innom. Men først:
Kristne er kalt til å være vitner i alle områder av livet. Dette må også inkludere gaming. Da Jesus sa i misjonsbefalingen «Gå ut til all verden» kunne han i 2023 like gjerne ha sagt «Gå ut til alle verdener.» Vår hverdag er like mye digital som fysisk, og en kristen tar med seg sin tro inn i Azeroth og Hyrule like mye som i Oslo, Stavanger eller Bergen. Misjonsbefalingen gjelder i alle områder av livet, og da må også gaming være inkludert i dette.
På spørsmålet om hvorfor kristne skal engasjere seg i gaming, tenker jeg det er lurt å se på hvor stort gaming faktisk er. Gaming er helt klart den største fritidsinteressen blant barn og unge. I Norge spiller 3 av 4 i aldergruppen 9-18 år i en eller annen form. 92 % av guttene og 59% av jentene spiller jevnlig (disse tallene kommer vi tilbake til).[1] Derfor må vi kunne engasjere oss i gaming på samme måte som vi har gjort det med fotball, musikk og andre fritidsinteresser.
På verdensbasis er det over 3 milliarder mennesker som spiller i en eller annen form. Spillbransjen er dessuten en enorm bransje, og omsetter for mer enn både film- og musikkbransjen til sammen. Også norsk spillindustri er i vekst.[2] I en slik bransje trengs det kristne vitner som kan vitne om og vise kven Jesus er.
For de som jobber i kirka kan gaming også være en viktig inngangsport for å snakke om tro og trosrelaterte spørsmål. Kirka har vært flink på å benytte både film, litteratur, musikk og TV-serier for å snakke om kristen tro, men henger ennå igjen på spillfronten.
Hvordan kombinerer man kristen tro og gaming?
Når vi skal snakke om hvordan man kan kombinere kristen tro og gaming på en god måte, liker jeg ofte å trekke frem et kjent sitat fra en av mine personlige forbilder i spillbransjen, tidligere Nintendo-president Satoru Iwata. I innledningen til presentasjonen han holdt under Game Developers Conference (GDC) i 2005 sa Iwata noen ord som senere har oppsummert hans liv og hans personlighet: “On my business card, I am a corporate president. In my mind, I am a game developer. But in my heart, I am a gamer.”
I dette sitatet synes jeg Iwata viser noe sentralt ved det å være menneske. Et menneske er sammensatt av forskjellige sider ved seg selv: Hode, hender og hjerte. Eller kropp, sjel og ånd, om du vil. Med kroppen handler vi, enten det er med arbeid eller skole. Med hode eller sjelen tenker vi og bygger vår relasjon til hverandre. Med hjertet eller ånden finner vi vårt indre, hvor vi også knytter vårt forhold til Gud.
Å være kristen utelukker dermed ikke at man har andre interesser. Vi er hele mennesker med behov for mestring, anerkjennelse og noe som gleder oss. Det å søke dette gjennom hobby og fritid er dermed ikke bare vanlig, det er også sunt. Et menneske som hele tiden jobber uten å kunne slappe av med en sunn hobby vil fort bli både utbrent og sliten. Samtidig, en kristen tar med seg sitt kristne verdensbilde inn i alle samfunnsområder. Vi tar ikke av oss “kristenhatten” i møte med TV, film, fotball eller gaming. Har vi først en kristen tro i oss er det naturlig at vi tar den med oss inn i alle faser av livet.
Å kombinere kristen tro og gaming trenger i utgangspunktet ikke være så vanskelig. Mange av spillenes positive sider er noe vi kristne lett kan stille oss på lag med. Ta for eksempel følgende positive sider ved spill:
- Sosial faktor. Spill er sosialt og kobler oss sammen.
- Inkluderende. Alle kan være med og spille, uavhengig av alder, kjønn, bakgrunn og lignende.
- Skaperglede. Spill snakker til den delen av oss som elsker å skape nye ting.
- Musikk og kunst. Apropos skaperglede er spill fullt av utmerket musikk og bildekunst.
- Historiefortellingen. Vi mennesker liker å fortelle gode historier, og spill forteller kjempegode historier vi kan lære mye av.
- Samarbeidsevne. Spill lærer oss å jobbe sammen for å løse store og små utfordringer.
- Spill utvikler også våre evner til å tenke systematisk, taktisk og løsningsorientert.
- Mange lærer språk, kultur og historie gjennom gaming.
Spill er på mange måter det ultimate kulturuttrykket når det kommer til vårt menneskelige behov for å skape. Skapergleden i oss er et uttrykk for det fantasyforfatteren J.R.R. Tolkien (Hobbiten, Ringenes herre m.m.) kalte for sub-creation. Sub-creation er et litt vanskelig ord å oversette direkte til norsk, men i korte trekk mente Tolkien det handler om at «det skapte ærer Skaperen ved selv å skape.» Spill er et uttrykk for skaperglede, og dette er noe kristne kan stille seg bak.
Et av de siste og kanskje viktigste punktene om hvordan vi kombinerer kristen tro og gaming er hvordan vi snakker om og tolker historiene i spill. Spill tar opp et stort mangfold av tema hvor kristne har mye å bidra med i samtalen. Bare for å ta noen eksempler:
- God of War / God of War Ragnarök: I de nyeste God of War-spillene til PlayStation følger vi den gamle krigsguden Kratos, som nå må oppdra en sønn han har liten tilknytning til etter morens dødsfall. Spillene får oss til å spørre: Hva vil det si å være en god far? Kan noen som har en forhistorie med drap og raseri være en god farsfigur for sin sønn. Og for en kristen: Hva betyr det for oss at vi kaller Gud for far?
- Gris (som er spansk for grå) er et indie-spill fra 2018 som forteller om sorg og depresjon. Hvordan håndterer vi vonde opplevelser som sorg og depresjon som følger av tap i livene våre?
- The Last of Us er ikke bare en utmerket TV-serie fra HBO, det er også to av de beste spillene noensinne. Her blir vi konfrontert med en hard virkelighet etter at verden har gått under som følger av en apokalypse. Hvor langt er man villig til å gå for å redde dem man er glad i? Hvor mye kan man ofre for andre? Hvilke regler gjelder for rett og galt når et samfunn har kollapset?
- NieR Automata, et japansk action-rollespill fra 2017 tar for seg roboter i en fjern fremtid som kjemper på vegne av menneskeheten, samtidig som de begynner å stille spørsmål ved sin egen eksistens: Hva er egentlig formålet med livet? Hva gjør vi dersom det ikke finnes noen overordnet mening med eksistensen?
Hvordan kan kristne være gode forbilder innenfor gamingkulturen?
Ser vi på det Jesus gjorde og lærte, ser vi at kristne har et spesielt kall og ansvar for å gripe inn og si ifra mot urett og urettferdig behandling. Vi lever på mange måter i det man kan kalle en post-kristen kultur, hvor vi har gått fra et samfunn der de aller fleste hadde litt kunnskaper om hva kristen tro handlet om til at man i dag har liten eller ingen kunnskaper om hva kristen tro er og kjenner kanskje ingen kristne. I en slik ikke-kristen kultur kan kristen livsstil utgjøre en stor forskjell. Dette kan vi gjøre ved å gå tilbake til den tidlige kristne kirka og lære av dem: Se de svake, stå opp mot urett, vise vennlig oppførsel og behandle hverandre med respekt og likeverd. I vår kontekst kan et rent og sunt språk også være et godt utgangspunkt.
Som i samfunnet generelt har oppførsel mye å si for hvordan vi kan være gode forbilder innenfor gamingkulturen. Noen ganger kan vi ende opp med å tenke at kristen tro bare handler om tro og tanke, men Bibelen har faktisk mye å si om at det kristne livet også viser seg i handling. I Jak 2:26 leser vi: «Som kroppen er død uten ånd, er troen død uten gjerninger.» Går vi videre til Bergprekenen hvor Jesus snakker om at vi skal være lys og salt i verden, kan vi i Matt 5:16 lese: «Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!» Bibelen er altså tydelig på at kristen tro medfører konkret handling i livet, og det med rette. For hvis vi forkynner Guds nåde og kall til et nytt liv, men viser noe helt annet med livene våre, tror du folk vil lytte da?
Det finnes noen konkrete utfordringer innenfor gamingkulturen der kristne kan gå foran som gode forbilder. De jeg skal ta for meg nå er god sportsånd, språk, trakassering, kvinnefiendtlighet, rasisme, homofobi og pornografisk innhold.
La oss begynne med god sportsånd. I gaming er det som i idretten viktig at vi er høflige mot motstanderne våre og ikke skjeller hverandre ut, men at vi tar hverandre i hånden og ønsker hverandre det beste. Innenfor gamingkulturen er det gjerne vanlig å uttrykke dette med «GG» eller «good game», og jeg tror det er viktig at vi bidrar til denne positive kulturen. Et annet uttrykk som er vanlig blant enkelte spillere, og da særlig de som spiller såkalte Soulsborne-spill (Dark Souls, Elden Ring, Bloodborne o.l.) er «git gud.» Dette er noe som gjerne blir sagt når noen klager på at disse spillene er vanskelige, noe de også er. På den ene siden gjøres dette ofte som en intern vits eller uten vond vilje, men jeg tror likevel ikke det den beste måten å møte folk på er å si til dem at de bare må bli bedre når ting er vanskelig.
Språkbruk er kanskje ett av de letteste områdene i gamingkulturen å være et godt forbilde. Hvis man spiller på nett er det ganske ofte at både banneordene og annet dårlig språk flyter. Bare det å ha et rent språk og ikke kjefte og smelle på folk i spill kan være et godt kristent forbilde.
Videre må vi snakke om det som har med trakassering i spillkulturen å gjøre. Spill har mye positivt ved seg, men det er dessverre heller ingen tvil om at det foregår mye grums, særlig når man spiller på nett. Netthets, trakassering og hatprat forekommer dessverre ofte i spill. Fem av seks voksne (18-45 år) har opplevd netthets i online-spill, og tre av fem unge (13-17 år) har opplevd netthets i online-spill.[3] Går vi dypere ned i disse tallene ser vi at kvinnefiendtlighet, altså trakassering på grunnlag av kjønn, er blant de vanligste formene for trakassering. Tre av fire kvinnelige spillere opplever hets på grunn av kjønn, og man regner med at dette er en av hovedårsakene til at andelen jenter i Norge som spiller har gått ned fra 2020 til 2022.[4] Rasisme er også noe som forekommer i gamingsammenheng, hvor8% av voksne (18-45 år) og 10% av unge (13-17 år) har opplevd rasisme i form hvit makt-prat i online-spill. 7% har også opplevd holocaust-fornektelse i online-spill.[5] Homofobi er dessverre også svært vanlig i spillsammenheng, der bruken av gay/homo som skjellsord fortsatt er altfor vanlig.
Som kristne må vi stå samlet og si at den slags oppførsel ikke er greit, fordi vi tror at alle mennesker er skapt i Guds bilde, elsket av Gud og har en uendelig verdi i seg selv. Dette betyr at alle mennesker – uansett kjønn, alder, hudfarge, nasjonalitet, bakgrunn, legning eller kjønnsidentitet – skal møtes med respekten og kjærligheten som gjenspeiler dette menneskeverdet. Det at man er anonym på internett betyr ikke at alt er lov. Ingen av oss ville snakket slik til noen vi møtte ansikt til ansikt på fotballbanen (om du gjør det, tror jeg det kan være lurt å ta kontakt med noen), og da kan vi ikke holde på sånn på internett heller.
Pornografisk innhold og positiv omtale av pornografi er også en problemstilling man kan støte på som kristen gamer. Det å si nei til pornografisk innhold og språk innenfor gaming-kulturen kan være tøft, men samtidig tror jeg det er enormt viktig for å ta et standpunkt mot en kynisk industri.
Når alt dette er sagt og gjort, hva kan vi som kristne gjøre? En ting vi kan gjøre er å skape inkluderende og sunne miljø der alle er velkomne, samtidig som man er tydelige på hvilke regler som gjelder. Det å ha tydelige regler for skikk og bruk, oppførsel og språk betyr ikke at man ikke er åpne, tvert imot handler om å skape miljø som er best mulig for alle å delta i.
For de av dere som vil være innholdsskapere på sosiale medier eller streame på Twitch, kan man være et godt forbilde ved å skape godt innhold som er sunt og positivt. Prøv å unngå de punktene vi trakk frem tidligere når du skal skape innhold. Det er lov å trekke frem negative trekk og sider ved spill og spillindustrien, men la oss gjøre det på en saklig måte. Og apropos innholdsskapere: Hvilke innholdsskapere følger vi? Hvem gir vi oppmerksomheten vår til? Også her kan vi være gode forbilder ved å gå foran og støtte godt innhold.
Hvilke utfordringer kan kristne gamere møte på?
Til slutt vil jeg trekke frem noen særlige utfordringer kristne gamere kan møte på. En kristen har noen ganger et litt annerledes syn på verden enn de som ikke har en tro, og det gjør at det er noen ting som kan være ekstra utfordrende. Ett av dem er hvordan (kristen) tro blir fremstilt i spill. Her har spillindustrien fortsatt mye å gå på, og grovt sett pleier jeg å si at man kan dele fremstillingen av religion inn i fire kategorier:
- Religion er fraværende: I spill som FIFA, Mario eller Minecraft har religion ingenting å si.
- Religion i en historisk kontekst: Spill satt til en spesifikk historisk periode skildrer datidens religiøse tro (kan være både positivt og negativt, deskriptivt eller subjektivt)
- Religion som mytologisk bakteppe: Noen spill har en setting hvor man lager en fiksjonell religion som en del av spillets bakteppe, for eksempel hvis et spill er satt til et fiktivt fantasyunivers. Disse religionene kan være inspirert av ulike religioner fra vår egen verden, på godt og vondt.
- Religion som en negativ faktor: Religion er farlig, undertrykkende eller negativt på andre måter. «De slemme» er motivert av religion. Å være religiøs er det samme som å være utdatert, gammeldags, ignorant og/eller irrelevant. En kjent serie hvor religion ofte fremstilles slik er Assassin’s Creed.
Ikke misforstå: Det kan fungere godt å belyse negative sider ved religion som en del av et plott, og jeg tror religionskritikk er kjempeviktig og sunt. Hvis vi tror at kristen tro er sant, tåler sannheten å bli gransket og stilt spørsmålstegn ved. Men det kan være slitsomt for en kristen hvis det man tror på eller det å tro alltid blir skildret som noe skummelt, negativt eller fordummende.
Heldigvis finnes det noen finnes konkrete og positive unntak som viser at også spill kan vise et mer nyansert syn på (kristen) tro. Her er fire eksempler:
- Mass Effect: Andromeda: I dette spillet har en gruppe med mennesker og andre vesener reist fra vår egen galakse til vår nabogalakse Andromeda. Selv om dette spillet dessverre skuffet på en del områder, hadde det også noen positive opplevelser. En av dem var rollefiguren Suvi, som er forskningslederen på skipet du styrer i spillet. Suvi er nemlig tydelig på at jo mer dere utforsker galaksen og studerer den vitenskapelig, jo sterkere blir hennes tro på Gud. Tro og vitenskap blir dermed ingen motsetninger, men går sammen. Selv om hun aldri nevner Bibelens Gud spesifikt, er det mye av det hun sier som samsvarer med hvordan kristne tenker om Gud og forholdet til vitenskap.
- The Forgotten City: I dette indiespillet utviklet av tre personer havner du tilbake i tid i en romersk by fra det første århundre, hvor du må etterforske et mysterium der alle blir forvandlet til statuer dersom en av innbyggerne begår en synd. Som en del av dette må du diskutere både religion, filosofi og politikk med innbyggerne, inkludert den «nye» troen på Kristus som noen av innbyggerne har. Bare at man kan bygge et spill rundt det å diskutere religion, filosofi og konsepter som «hva er synd» er kjempespennende, og spillet ble godt mottatt av den vanlige spillpressen, inkludert 10/10-karakter fra norske Gamer.no.
- Gate Zero: Dette er et kommende spill utviklet i Norge av BCC Media, hvor man reiser tilbake i tid til Jerusalem mens Jesus levde. Spillet er utviklet med tanke på å utforske historien i Det nye testamente, og de som vil kan høre episoden vi har laget i podcasten med lederen for prosjektet, Arve Solli.
- Red Dead Redemption II: Hovedpersonen Arthur Morgan har en spennende samtale med en nonne om livet, døden og rett og galt. Er det for sent for ham som har levd et helt liv med ran, vold og mord å endre kurs? Er det vits for ham å gjøre noe godt når han ikke tror på noe? Finnes det omvendelse for den som søker det, selv når man har levd hele livet som kriminell? Dette føles som en sjelesorgsamtale vi kunne hatt i hvilken som helst kirke i dag.[6]
En annen utfordring som kristne spillere bør tenke på er tid. Dette har nok vært en aktuell problemstilling for flere. Hvor mange har vel ikke kranglet med foreldre eller andre om hvor mye tid man bruker på dataspill?
Som med alt annet i livet er balanse viktig. Det kan bli for mye av alt dersom man ikke har et «balansert kosthold» med ulike aktiviteter. Her må vi tenke tilbake på det vi snakket om tidligere med kropp, sjel og ånd: Det er viktig at vi pleier kroppen med trening, sjelen med sosiale relasjoner (ansikt til ansikt, ikke bare digitalt) og ånden med åndelig fellesskap i kirka og på egenhånd med Gud. Om man gjør dette er det i utgangspunktet ikke et problem å bruke tid på spill, og hvor mye tid man har til rådighet varierer ut ifra hvilken livsfase man er i. Men uansett hvor i livet man er har alle et behov for å koble av, og spill er en kjempegod måte å gjøre dette på.
Penger er også en utfordring for de fleste av oss. Hvor mye penger er det egentlig rimelig å bruke på hobbyen? Spill kan fort være en dyr hobby, så her er det lurt å tenke på hvor mye penger man skal bruke og om noe av det heller kunne gått til andre formål, for eksempel noen som trenger det litt mer enn deg akkurat nå. På et større samfunnsmessig plan kan man også snakke om etiske utfordringer knyttet til pengebruken i spill. Mange store spill tar seg betalt i form av mikrotransaksjoner, det vil si at man betaler små summer for ekstrainnhold i spill. Her bør vi som kristne være på plass for å snakke om hva som kan være etisk gode økonomiske modeller for spill.
Et stort tema som ofte dukker opp når man snakker om spill er vold. Fortsatt er det mange som tror at vold i spill er direkte skadelig for deg, og at sjansen for å bli voldelig og til med en drapsmann øker dersom du spiller voldelige dataspill. Men er det egentlig slik? Forskningen sier nei.
Metastudier (altså studier som samler data på tvers av studier) peker på at man kan bli aggressiv av dataspill, men at vold i dataspill ikke skaper voldelig oppførsel i det virkelige liv.[7] På spørsmålet om hva slags spill som kan fyre deg mest opp viser noen studier at sportspill, ikke skytespill, kan gi økt aggresjonsnivå.[8] De fleste som har spilt FIFA kjenner seg trolig igjen i dette.
De fleste gangene vi hører «dataspill forårsaker vold» stammer fra konkrete situasjoner der situasjonsbildet er mye mer komplisert enn som så. I USA snakker man ofte om koblingen mellom om dataspill og voldelig oppførsel etter masseskytinger, hvor man foreslår å forby voldelige dataspill og øke tilgangen på skytevåpen blant lærere og andre i en og samme setning. En slik tilnærming er ikke bare feil med tanke på forskningsdata, den er også bortforklarende når man egentlig burde diskutert utenforskap, mental helse og våpenlover. Under opptøyene i Frankrike i juli skyldte Emmanuel Macron på «dataspill og TikTok», når franske politikere heller burde tatt opp større og mer alvorlige samfunnspolitiske spørsmål som politivold, økonomi og de store sosiale forskjellene i Frankrike.[9]
For kristne kan dette med vold være ekstra utfordrende. Vi tror på en fredsfyrste som først og fremst forkynte fred, ikke krig. Samtidig er ikke kristne helt enige på hvorvidt det finnes legitim bruk av vold i visse situasjoner eller ikke, så her må det være rom for diskusjon og uenigheter. Dette gjelder også når det kommer til voldsbruk i spill. Fremfor å si et kategorisk nei til all skildring av vold i spill, bør vi heller analysere volden og tenke over hvorvidt den fremstilles forherligende eller som et narrativt virkemiddel som benyttes for å frem noen poeng (f.eks. i God of War).
Helt til slutt må jeg også snakke litt om påvirkning. Dette kunne vært et seminar i seg selv, men det får vi ta til neste år (sånn, da har jeg invitert meg selv til å komme tilbake til UL til neste år). Jeg vil likevel si noe kort om dette, fordi det også angår gaming-kulturen.
Det er lett å bli dratt med av trender i sosiale medier. Dette er fordi sosiale medier er konstruert rundt det som heter algoritmer, hvor det å klikke på én ting fort fører til at man får flere innlegg med samme innhold. Dette kan fort føre til at man havner i mer og mer ekstreme innslag, fordi internett belønner de som kontroversielle meningene som gir flere seere/lesere. I tillegg er internett designet for å forsterke de meningene man allerede har (via det som på engelsk heter «confirmation bias»). Det vil si at to personer som googler etter samme ting vil få forskjellige resultater, fordi man har forskjellig søkehistorikk og ser på forskjellige ting i sosiale media.
Disse tingene gjør at det som heter konspirasjonsteorier lett kan oppstå, og spillforum/chatter kan ha mange konspirasjonsteorier. For spillere er det derfor viktig å skape trygge rom for meningsutveksling og meningsmangfold. Dette betyr ikke at man ikke skal få meningene sine utfordret, men det må skje innenfor gode rammer der man kan tenke kildekritisk og søke råd hos gode, trygge voksne. TikTok, YouTube og Instagram er ikke nødvendigvis de beste informasjonskildene for alle ting her i verden, så her gjelder det også for kristne gamere å være på vakt.
Mye av dette kunne vi gått enda mer i dybden på, men det er det jeg rekker i dag med tiden jeg har fått til rådighet. Takk for meg!
[1] Spillfrelste tenåringsgutter og jenter som faller fra: Slik gamer barn og unge. Barn og medier 2022, Medietilsynet. https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2022/221109_gamingreport.pdf
[2] Dataspill er Norges største kultureksport: Dette selskapet hadde rekordomsetning i fjor. https://www.nrk.no/vestland/den-norske-spillbransjen-har-opplevd-stor-okning-sammenlignet-med-internasjonal-tendens-1.16447799
[3] Hate is No Game: Harassment and Positive Social Experiences in Online Games 2021. https://www.adl.org/resources/report/hate-no-game-harassment-and-positive-social-experiences-online-games-2021
[4] Regjeringen tar grep mot gamer-hets. https://www.vg.no/nyheter/i/0QWj5E/regjeringen-tar-grep-mot-gamer-hets
[5] Hate is No Game: Harassment and Positive Social Experiences in Online Games 2021. https://www.adl.org/resources/report/hate-no-game-harassment-and-positive-social-experiences-online-games-2021
[6] https://www.youtube.com/watch?v=hAdZPnxINQw
[7] Voldsspill trigger ikke voldelig adferd hos unge, ifølge ny studie. https://forskning.no/spill-vold/voldsspill-trigger-ikke-voldelig-adferd-hos-unge-ifolge-ny-studie/1942553
[8] Viseguvernøren i Texas gir dataspill skylda for helgas skolemassakre. https://www.pressfire.no/artikkel/Viseguvernren-i-Texas-gir-dataspill-skylda-for-helgas-skolemassakre
[9] Amid national riots over a police shooting, the French president blames the unrest on videogames. https://www.pcgamer.com/amid-national-riots-over-a-police-shooting-the-french-president-blames-the-unrest-on-videogames/