Pikmin 4

Pikmin fortsetter å være blant de beste Nintendo-seriene folk flest ikke har hørt om.

Når man nevner spillserien Pikmin får man som regel en av to reaksjoner: Den ene er de som ser litt rart på deg og lurer på om du har uttalt «Pokémon» feil, og den andre er de som lysner opp av glede og vet umiddelbart hva du snakker om. Uansett hvilken kategori du faller inn under kan du plukke opp Pikmin 4, det nyeste spillet i serien, for spillet gjør en god jobb med å introdusere deg for konseptet. Men hva er egentlig Pikmin, og hvor godt klarer Pikmin 4 seg når det nå lanseres hele åtte år etter første gang vi hørte om dens eksistens?

Pikmin-serien oppsto for første gang på GameCube, hvor det første spillet ble lansert kort tid etter konsollens lansering i 2001. Da GameCube først ble presentert fikk publikum se en techdemo kalt Super Mario 128, hvor formålet med demoen var å vise GameCubes evne til å prosessere og animere mange individuelle figurer på en og samme tid. Dette ble aldri utnyttet i Mario-sammenheng, men teknologien kom til sin rett i Pikmin, et spill hvor romfareren Olimar krasjlander på en mystisk planet (som egentlig er jorda etter at en apokalypse har gjort den forlatt) og må få hjelp av små planteskapninger kalt pikmin. Pikmin kommer i forskjellige farger og størrelser som gjenspeiler deres egenskaper og styrker: Røde pikmin er gode allroundere som tåler ild, mens blå pikmin tåler vann, svarte pikmin er harde som stein også videre. Siden det første spillet har serien alltid handlet om hvordan du tar kontroll over inntil 100 små skapninger som løper etter deg og adlyder dine ordrer, enten det handler om å plukke opp gjenstander, knuse hindringer eller kjempe mot monstre som mer enn gjerne spiser en pikmin eller to til frokost. I praksis kan man kalle Pikmin-serien for en sanntidsstrategiserie (real time strategy, RTS), og til tross for at sjangeren sjelden fungerer på konsoll har Pikmin-spillene alltid vært enormt gode på nettopp følelsen av kontroll.

Det er nå ti år siden Pikmin 3 ble lansert til Wii U, og etter mitt syn er dette kanskje ett av spillene som fungerte aller best på konsollen, ettersom den ekstra skjermen man hadde til disposisjon på GamePad-kontrolleren passet ypperlig som et kart der man kunne holde oversikt over alle skapningene. Switch-spillet Pikmin 4 mangler naturligvis denne muligheten, men på mystisk vis klarer Nintendo likevel å koke sammen nok et spill som viser at sanntidsstrategi verken er umulig å få til på konsoll eller behøver å være spesielt vanskelig for nykommere å sette seg inn i.

For første gang i serien skaper du din egen rollefigur, en nybegynner i redningspatruljen som blir sendt til planeten PNF-404 for å redde kaptein Olimar etter at han har sendt ut et nødsignal. I kjent stil går dette selvfølgelig galt, hvor du sammen med redningshunden Oatchi blir den som må berge ikke bare kaptein Olimar, men også resten av redningspatruljen og en rekke sivile som også har plukket opp nødsignalet og tenkt av ulike årsaker at de også har lyst å besøke denne spennende og ukjente planeten. Etter en litt vel lang opplæringsdel får du sette i gang, og på veien allierer du deg med lokale planteskapninger kalt pikmin, som denne gangen kommer i to nye varianter i tillegg til de kjente klassikerne. Is-pikmin kan fryse vann og fiender, mens glødende pikmin er lysskapninger som i praksis er spøkelser og bare dukker opp om natten.

Apropos natt er dette første gang vi får spille nattoppdrag, hvor spillet går over til å bli en form for forsvarsspill (såkalt tower defence) der rabiate skapninger kommer vandrende mot en Pikmin-tue som skal forsvares etter beste evne. I tillegg vender også de underjordiske oppdragene tilbake, som i dette spillet har fått en vesentlig større plass enn tidligere der man går gradvis dypere i underjordiske kamre for å sanke skatter og kjempe mot vanskelige fiender. På toppen av dette møter man også etter hvert på tobeinte, snakkende og intelligente planteskapninger kalt Leaflings, som utfordrer deg til såkalte dandori-kamper. Dandori er et japansk begrep for effektiv planlegging (for eksempel hvordan man plasserer gjenstander på en kontorpult for å skape best mulig flyt og effektivitet), og i dandori-kampene må du enten samle mest mulig gjenstander innenfor tidsfristen eller kjempe mot en Leafling for å sanke mer gjenstander (og dermed poeng) enn dem. Alle disse spillfunksjonene sørger for at Pikmin 4 ikke bare blir en videreføring av det samme gamle, men en fin kombinasjon av gammelt og nytt som viser at serien fortsatt er åpen for mange nye og spennende opplevelser fremover.

En annen nyhet som også gir en viss grad av innovasjon er Oatchi, din trofaste hunde-lignende kompanjong som fort kan vinne prisen for «årets best boi.» Skapningen på to føtter og uten snute kan til å begynne med virke som en billig gimmick, men Oatchi viser raskt at han har mye å stille opp med. Han kan bidra i kamp, snuse seg frem til skatter og forsvunne romfarere, grave skikkelig fort og bære gjenstander som normalt krever mange pikmin å frakte. Det mest praktiske er likevel at man kan ri på Oatchi sammen med alle pikmin i gruppen, noe som kommer til nytte både for å bevege seg raskere gjennom terrenget og svømme over vann. Vann har normalt vært et plagsomt hinder i Pikmin-spillene, men i Pikmin 4 er dette et mye mindre problem takket være både Oatchi og is-pikmin.

Etter hvert som man redder både romfarere og medarbeiderne i redningspatruljen vil disse samles ved basen dere oppretter på et trygt sted. Denne basen blir et sted hvor du kan oppgradere deg selv eller Oatchi med nyttige gjenstander, trene Oatchi opp i nye egenskaper eller ta imot sideoppdrag fra de bergede sivilistene. De fleste sideoppdragene handler i praksis bare om at du får belønning for ting du allerede gjør eller samler i spillet og er dermed ikke spesielt spennende, men det er i det minste nyttig at du kan prøve deg på nytt i dandori-kamper du har låst opp for å forbedre resultatene dine. Dessuten stopper ikke spillet etter at hovedoppdraget er løst, for Pikmin 4 byr på ekstra innhold etter spillets slutt som også skiller seg ut fra hovedspillet uten at vi skal avsløre for mye av dette.

Med såpass mange figurer på skjermen til enhver tid er det fort gjort å tenke at dette går på bekostning av spillets ytelse, men i hele min gjennomspilling har jeg ikke støtt på noen nevneverdige problemer. Det er mulig jeg har støtt på et par fall i bildefrekvensen underveis, men dette har vært så lite at det like gjerne kan skyldes egen uoppmerksomhet. Spillet kjører med andre ord meget presist, enten det spilles på TV-en eller i håndholdt format. Dette kombineres med en vakker grafisk stil, hvor naturen er skildret på en utrolig vakker og levende måte. Pikmin-spillene har alltid ønsket å la deg late som at du er en lilleputt i en hage, sandkasse eller lignende, og den følelsen vil du absolutt få her. Kombinert med avslappende musikk, skjønne skapninger og en snill kompanjong i form av Oatchi skal det mye til for å ikke å bli sjarmert av presentasjonen du får servert her. Det som på sin side trekker noe ned er lastetidene, som blir litt lange sammenlignet med andre spill utgitt i disse dager – ikke hårreisende lange, men fortsatt lengre enn det man er blitt vant til i disse SSD-dager.

Pikmin 4 er balsam for sjela. Det er et sanntidsstrategispill som krever oppmerksomheten din og likevel klarer å få deg til å slappe av og bare nyte de friske omgivelsene. Grafikken er overraskende skarp til å være på Switch, og sett bort fra de lange lastetidene er ytelsen jevnt over svært god. Den grunnleggende formelen er lett å kjenne igjen, og selv om opplæringsdelen kan føles litt vel grundig til tider lar den både gamle og nye spillere plukke opp spillet med letthet. Om du vil ha et avbrekk fra hverdagens tjas og mas og heller organisere ting ved hjelp av hundre små planteskapninger er Pikmin 4 helt klart noe for deg, og spillet beviser at Pikmin fortsatt er blant de beste Nintendo-seriene folk flest ikke har hørt om.

Score: 8/10