Nikoderiko: The Magical World

Dette sjarmerende plattformspillet vil glede mange fans av både aper og punggrevlinger, men tråkker samtidig på en hårfin grense mellom hyllest og kopiering.

Fargerike plattformspill med søte eller tøffe rollefigurer som også kan fungere som selskapets maskot var ikke akkurat mangelvare i spillbransjen på 90-tallet, hvor den ene etter den andre forsøkte iherdig å skape den neste Mario. Sega klarte det med Sonic, Naughty Dog fikk det til med Crash Bandicoot, og selv Nintendo klarte med Rares hjelp å etterape seg selv med Donkey Kong Country.

Selv om spillbransjen i dag er større enn noensinne, er det færre plattformtitler av denne sorten å finne utenfor Nintendos sfære. Spillproduksjon har blitt en ekstra kostbar affære, og fristelsen ligger nok heller i å skape det neste store game as a service-spillet, siden den som lykkes der kan innkassere nærmest uendelig med inntekter. Nettopp derfor fanget Nikoderiko: The Magical World min oppmerksomhet da det ble presentert under Future Games Show i sommer, for bare ved første øyekast var det åpenbart at dette er et spill som forsøker å kanalisere plattformmoroa fra 90-tallet.

Det er ikke rent sjeldent at fargerike plattformspill plasserer dyr i hovedrollen, og det er også tilfellet i Nikoderiko: The Magical World, hvor mungoene Niko og Luna er skattejegere som må kjempe mot den onde slangebaronen Grimbald og hans undersåtter. Ved hjelp av øyas snåle innbyggere skal de ta seg frem gjennom mange farer, men med godt samarbeid kommer våre nye helter langt.

Det tar ikke lang tid før du skjønner hvor utviklerne av Nikoderiko har hentet mesteparten av inspirasjonen fra. Her får du et plattformspill som først og fremst er todimensjonalt, hvor du navigerer deg gjennom en fargerik jungel full av lianer, gruvevogner, tønner, hjelpsomme dyr som du kan ri på og fire bokstaver som skal samles på for hvert brett. Selv om bokstavene staver N-I-K-O og ikke K-O-N-G, er det ikke vanskelig å se at det er en viss ape som har bygget det veldig sterke fundamentet her, selv om det også er en aldri så liten dose Rayman å finne her også.

Jeg nevnte at Nikoderiko først og fremst er todimensjonalt, men utviklerne i Vea Games nøyer seg ikke med å skape en hyllest til de beste sidene av todimensjonale plattformspill. Plutselig får vi innslag hvor våre helter plutselig må bevege seg innover i bildet i et lineært tredimensjonalt perspektiv, noe som brått gir assosiasjoner til en viss punggrevling i stedet. Vi får til og med et innslag hvor våre helter må løpe i retning av spilleren mens de blir kjeppjaget av et stort monster som spiser seg innover, noe som lett kunne vært byttet ut med en kampestein for å forsterke den nostalgiske effekten. Brettene som veksler mellom 2D og 3D klarer dette forholdsvis godt, selv om spillet helhetlig sett sliter litt med å gi det rette dybdeperspektivet i 3D-sekvensene og dermed favoriserer 2D-elementene (som det heldigvis er mest av).

At spillet bygger åpenbart på Donkey Kong Country og Crash Bandicoot er ikke så ille i seg selv. Forrige Donkey Kong Country-spill kom tross alt for ti år siden og befinner seg fortsatt eksklusivt på Nintendos konsoller, og det er god grunn til å tro at også de som spiller på andre plattformer har lyst på lignende opplevelser. Det er dessuten nok av andre moderne spill som usjenert bygger på konkrete deler av arven fra spillhistorien, enten det er Bloodstained-seriens lefling med Castlevania-arven eller 20XX sitt åpenbare frieri til Mega Man-fansen. Samtidig må nykommere også stille med egne ideer for ikke å fly for tett inntil sola (også kjent som Nintendos advokater), og etter å ha vandret gjennom Nikoderikos magiske verden er det vanskelig å komme på ett originalt konsept som skiller dette spillet ut fra sine simianske forfedre utover de rent estetiske valgene.

Med det sagt er helheten som du får servert her temmelig underholdende, og årsaken til at utviklerne låner så tungt fra Donkey Kong Country-serien er at dette er elementer som fungerer. Det er kjempeunderholdende å hoppe i tønner og skyte seg av gårde, finne skjulte hemmeligheter som krever plattformperfeksjon eller kjøre i gruvevogner over endeløse juv. Ekstra moro blir det når man spiller sammen, og ettersom spillet ikke er redd for å gi spilleren en real utfordring er det nesten anbefalt å spille med en trofast følgesvenn i sofaen. Er du altså på jakt etter et godt plattformspill som gir en god sofa-co-op-opplevelse, kan det definitivt være en idé å sjekke om Nikoderiko: The Magical World kan være noe for deg.

Rent teknisk har imidlertid Nikoderiko noen problemer. På PlayStation 5 kan spillet presenteres i en kvalitets- eller ytelsesmodus, uten at det er så lett å merke særlig forskjell mellom de to. Bildekvaliteten er god nok uten å være av det hvasseste slaget, og bildepresentasjonen flyter stort sett godt rundt 60 bilder per sekund i begge modusene. Noe rykk og napp kommer vi imidlertid ikke utenom, og mest merkes dette på lyden, hvor den kan hakke og falle ut og inn igjen med jevne mellomrom, selv i tilfeller hvor bildet er stabilt. Forhåpentligvis kan dette fikses i nærmeste fremtid, for lydbildet fortjener bedre.

Apropos lyd blir ikke assosiasjonene til apestreker noe mindre av det fantastiske lydbildet spillet har å by på. Det er ikke så rart, ettersom Nikoderiko deler samme komponist som Donkey Kong Country. David Wise gjør nok en mesterlig jobb med å kanalisere muntre toner som både har sin egenart og samtidig bringer tankene tilbake til fortidens jungeleskapader, så her er det noe for både gamle og nye fans. Wise har bare en knapp måned tidligere også servert musikken til Gimmick 2, så å komponere musikk til nye plattformspill som hyller de gamle er åpenbart hans jam denne høsten.

Nikoderiko: The Magical World frir skamløst til nostalgiske plattformentusiaster, og det er mer enn nok her som vil tilfredsstille appetitten. Samtidig savner jeg en større grad av selvstendighet og egne ideer, og med et tidvis ustabilt lydbilde har spillet noen mangler som hindrer det fra å score høyere. Likevel, om fargerike plattformspill som kan nytes i fellesskap er noe du er på utkikk denne høsten er det stor sannsynlighet for at dette vil falle i smak.

Score: 7/10