Mario + Rabbids Kingdom Battle

Kombinasjonen av Marios koselige univers med Ubisofts gale kaniner virker kanskje merkelig ved første øyekast, men man merker kjapt at all skepsis kan legges til side.

Teksten er opprinnelig skrevet i september 2017 og er her publisert på nytt i lettere revidert utgave.

Da det franske studioet Ubisoft tidlig i 2017 annonserte at de hadde inngått et samarbeid med Nintendo og at resultatet av samarbeidet var et spill hvor Mario og kompani skulle møte de gærne Rabbids-kaninene fra Rayman-universet, var det mange som stusset. Var dette noe vi i det hele tatt var interessert i? Hvor i all verden lå logikken i at disse to universene skulle møtes i et spill? Finnes det fortsatt noen som bryr seg om Rabbids etter at plattformmesterverkene Rayman Origins og Rayman Legends viste oss at Rayman klarer seg helt fint uten dem?

Kritiske røster, min egen inkludert, ble derimot gjort til skamme da E3-messen sommeren 2017 kom i gang. Ubisoft viet hele starten av sin konferanse til presentasjonen av Mario + Rabbids Kingdom Battle, hvor Nintendos ledende utvikler og Mario-pappa Shigeru Miyamoto selv dukket opp på scenen sammen med Ubisoft-sjef Yves Guillemot. Presentasjonen fjernet all tvil, og videoklippet av hvordan sjefsutvikleren Davide Soliani tar til tårene idet Miyamoto skryter hemningsløst av konseptet Ubisoft har skapt er fortsatt et av de vakreste E3-øyeblikkene.

Noe av det Shigeru Miyamoto trakk frem under E3-presentasjonen var at samarbeidet mellom Nintendo og Ubisoft ble inngått på ett premiss: Ubisoft måtte gjøre noe helt nytt med Mario og kompani som aldri hadde blitt gjort før. En enkel og samtidig utrolig komplisert oppgave, med tanke på at vi snakker om en spillfigur som har vært innom alt fra plattform-eventyr til bilspill, legeyrket og til og med maling. Solianis team har likevel håndtert utfordringen mesterlig ved å skape et spill hvor Mario og gjengen møter en gruppe Rabbids, og sammen må de utkjempe turbaserte kamper mot andre Rabbids og andre rabagaster.

Med tanke på at Rabbids langt på vei er en kaninversjon av minions fra Grusomme meg-filmene (og var det lenge før Grusomme meg eksisterte, må man også nevne) er det selvfølgelig de som skaper krøllet og tullballet som kaster det hele i gang. Ved hjelp av tids-vaskemaskinen sin snubler Rabbids over et laboratorium hvor et nytt VR-headset er utviklet, som med enkelhet kan fusjonere objekt A og B med C. Dette går en Rabbid selvsagt fullstendig amok med, og før vi vet ordet av det har fusjonerte Rabbids blitt kastet inn i Mushroom Kingdom, hvor Mario må slå seg sammen med de komiske figurene Rabbid Peach (en Rabbid i Peach-kostyme som elsker tyggegummi og å ta selfies) og Rabbid Luigi.

Humoren sitter løst i Mario + Rabbids, og spillet tar aldri under noen omstendigheter seg selv høytidelig. Tvert imot er det mye selvironisering og vittig dialog i spillet, ikke minst i måten det gjør narr av seg selv og Mario-universet på. Mye av humoren er også knyttet til de komiske sprellene Rabbids gjør, og denne humoren fungerer langt bedre enn den har gjort på en stund. Skjønt, om man overhode ikke liker Rabbids er dette kanskje et spill du bør teste litt før du kjøper.

Humoren og settingen er imidlertid bare rammen for selve spillmekanikken, som virkelig skiller seg ut fra alt annet du har spilt av Mario-spill. I Mario + Rabbids må du gjøre deg klar for turbasert strategi hvor Mario og Rabbid-vennene hans skyter på fiendene med laser-håndkanoner. Terreng, dekke og hva slags våpen man velger er avgjørende for hvordan utfallet av slaget blir. Strategispilling på et kart presentert i isometrisk perspektiv gjør at det er fort gjort å trekke paralleller til serier som Tactics Ogre eller Fire Emblem, men det er likevel XCOM-spillene som har vært den største inspirasjonskilden her.

Hvor man plasserer de tre soldatene man har til rådighet på slagmarken er nøkkelen til suksess. Sjansen for å treffe noen med et skudd er 0, 50 eller 100 prosent, avhengig av om de står i åpent lende eller bak en vegg av større eller mindre grad. Mange vegger kan dessuten skytes i stykker, hvilket betyr at man til enhver tid må være mobil og fleksibel. Høyt terreng gir dessuten en fordel, og for lettere å posisjonere seg kan man foreta et såkalt team-hopp, hvor en av soldatene dine bruker en annen som et springbrett for å hoppe lenger frem.

I tillegg kommer personlige spesialegenskaper inn i bildet. Mario kan for eksempel kombinere team-hopp med å lande på en fiende slik at denne mister liv, mens Rabbid Peach blant annet kan regenerere helse til lagkameratene sine. Nye evner og rollefigurer introduseres jevnt utover spillet, og å lære seg når man skal bruke hvilke evner vil etter hvert være avgjørende for å vinne slagene.

Det hele er ikke bare pakket inn i en lystig og munter Mario-grafikk, men også akkompagnert av mesterlig musikk fra Grant Kirkhope, komponisten som blant annet har gitt oss musikken til Banjo-Kazooie, Banjo-Tooie og Yooka-Laylee. Nå som jeg har spilt Mario + Rabbids forstår jeg hvorfor Kirkhopes musikk i Yooka-Laylee tidligere i år ikke imponerte meg, for Kirkhope har etter alt å dømme prioritert all sin lekne kreativitet i dette spillet. Resultatet av Kirkhopes karakteristiske lekenhet i kombinasjon med kjente og kjære Mario-tema er intet mindre enn genial, og vel verdt å bruke litt tid på.

Mario + Rabbids introduserer nye mekanikker over et jevnt og godt tempo, grafikken er leken og musikken er festlig. Når ingen av delene likevel når absolutt til topps handler dette ikke først og fremst om at de nevnte komponentene er dårlige, men snarere at de gradvis mister sin effekt utover spillet. Enkelte rollefigurer introduseres litt for sent til at man ender opp med å bruke dem, musikken mangler det lille ekstra i siste del, og grafikken kan enkelte ganger føles litt vel plastikk-aktig. Det skal også nevnes at spillet med jevne mellomrom har et ekstremt merkbart fall i antallet bilder per sekund når mye skjer på en gang, noe som kunne vært unngått med litt mer finpuss.

Likevel er det ingen tvil om at Mario + Rabbids fortjener ros og skryt. Det er et langt mer festlig konsept enn noen hadde sett for seg på forhånd, og er et spill som bør appellerer til mange. Folk som har sittet på gjerdet når det gjelder hvorvidt de skal kjøpe Nintendo Switch eller ikke og begrunnet gjerdesittingen med mangelen på nye og originale titler til konsollen begynner for alvor å gå tom for gode argumenter.

Score: 8/10