Live A Live

Flere japanske rollespill ble aldri lansert i vesten da de kom ut på 1990-tallet. Nå har ett av dem fått nytt liv, ny drakt og en ny sjanse på Switch.

Super Nintendo var en gullgruve for alle de som likte og liker japanske rollespill, og spesielt de to selskapene Square og Enix (som ble til ett selskap i 2003) leverte en rekke titler som fortsatt holdes høyt i kurs blant sjangerentusiastene. Det var derimot ikke like lett å være fan av sjangeren på 90-tallet hvis man bodde utenfor Japan, for mange av de lovende og mest fristende titlene ble enten kun lansert til visse regioner eller aldri lokalisert og lansert utenfor hjemmemarkedet i det hele tatt.

En av titlene som har falt under sistnevnte kategori og vært en slags hellig gral blant JRPG-entusiaster er Live A Live, en tittel Square lanserte i 1994 og som aldri har fått en offisiell internasjonal utgave. Med et unikt premiss og et lovende team som blant annet inkluderer Chrono Trigger-regissør Takashi Tokita og komponist-legenden Yoko Shimomura er det ikke så rart at fansen har lengtet etter en engelskspråklig utgave av dette spillet, men lave salgstall i Japan gjorde at en internasjonal lansering ble skrotet. Nå er imidlertid ventetiden over, for hele 28 år senere har Square Enix børstet støvet av den gamle klassikeren og lansert Live A Live i ny drakt på Nintendo Switch.[1]

Det unike premisset med Live A Live er at spillet introduserer deg for hele syv rollefigurer og syv ulike fortellinger fordelt over syv forskjellige tidsepoker. Dette kan minne litt om Octopath Traveler fra 2018, og jeg mistenker at strukturen i Octopath Traveler er delvis inspirert av valgfriheten i Live A Live. Spilleren velger selv hvilke historier man vil spille når, og kan fint veksle mellom de ulike historiene underveis. De syv historiene inkluderer prehistorisk steinalder hvor en huleboer må hjelpe en flykning fra en annen stamme, det historiske Kina hvor en gammel mester skal trene opp nye lærlinger, Edo-perioden i Japan hvor en ninja må infiltrere et fiendtlig slott, western-epoken hvor den lovløse Sundown Kid må beskytte en landsby på prærien fra lovløse desperados, en moderne nåtid hvor en ung mann kjemper om å bli den beste kampsportutøveren, nær fremtid hvor en ung mann med telekinetiske krefter må kjempe mot lovløse motorsykkelbander, og en fjern fremtid hvor en liten robot må hjelpe til på et romskip som frakter et unikt monster til jorda. Mot slutten veves trådene fra de ulike epokene sammen slik at man får frem hva som kobler de ulike tidene og personene sammen, samtidig som at hver historie tjener som egen lille og avsluttede fortelling.

Med syv såpass ulike historier, rollefigurer og settinger byr spillet på svært ulike fortellinger, og de fleste vil nok finne et par epoker de liker godt og et par som de ikke faller like mye i smak. Personlig flirte jeg godt av den primitive og enkle humoren i prehistorisk steinalder, der all kommunikasjon foregår gjennom lyder, gestikuleringer og bildespråk som alt blir brakt live av noen fantastiske figuranimasjoner. Jeg hadde også sansen for den fjerne fremtiden som i praksis er en krysning mellom 2001: En romodyssé og Alien, samt western-fortellingen der den fåmælte revolvermannen må lære landsbyen å kjempe for sin egen overlevelse i beste Syv samuraier-stil. Ingen av fortellingene fremstår som direkte dårlige for meg, men den nære fremtiden og historiske Kina kunne gjerne vært litt bedre utarbeidet. En liten detalj som bidrar til å trekke Kina-perioden ned er at noen av rollefigurene snakker med en gebrokken og karikert dialekt når man har japansk tale. Live A Live er langt ifra de eneste fra å fremstille kinesisk-japansk tale på denne måten, men det fremstår likevel som en enkel og litt smakløs karikatur.

Det er ikke bare epokene og rollefigurene som er forskjellige i Live A Live, for spillmekanikken påvirkes også i noe grad av hvilken historie man spiller. I hovedsak foregår kampene i Live A Live på et rutenett hvor rollefigurene angriper i tur og orden, men omstendighetene rundt kan variere i ganske stor grad. Steinaldermannen Pogo kan en god luktesans og kan snuse seg frem til hint og fiender, ninjaen Oboromaru kan gå i ett med omgivelsene og snike seg forbi fiendene, og i fjern fremtid er det knapt nok en eneste kamp å forholde seg til. Den kuleste vrien er likevel nåtid, der hele historien og spillmekanikken rundt foregår som en klone av Street Fighter II. Dette er ekstremt passende, ettersom Yoko Shimomura har komponert musikken i Street Fighter II i tillegg til Live A Live, noe som medfører at musikken i nåtid-delen av Live A Live har ekstremt mange tøffe referanser til Street Fighter II-musikken.

Musikken har ikke bare et godt utgangspunkt, men den har også fått en nyinnspilling som løfter den enda høyere og gjør at den utmerker seg som ett av de beste lydsporene på Shimomuras CV (og den er ikke til å kimse av). Den største endringen er likevel på den grafiske fronten, ettersom Live A Live har blitt bygget opp på nytt i den såkalte HD-2D-stilen til Square Enix. Denne stilen ble først introdusert i Octopath Traveler og har i år også blitt brukt på Triangle Strategy, men det er i Live A Live at denne stilen virkelig kommer til sin rett. Måten grafikken fremstiller rollefigurene og evner til å plassere objekter i og ut av fokus, kombinert med lekre lyseffekter og sylskarp fargegjengivelse, gjør at dette uten tvil er den beste bruken av HD-2D til nå. Det er en fantastisk vakker stil, og håpet er at Square Enix nå bruker denne perfeksjonerte stilen fast fremover når de skal gjenutgi gamle titler.[2] I tillegg til at stilen er mesterlig gjennomført er også figuranimasjonene kjempegodt gjennomførte, og opptil flere ganger har jeg ledd høyt av morsomme animasjoner som spillet serverer underveis.

Til tross for den nye audiovisuelle drakten er det i bunn og grunn det samme spillet fra 1994 som ligger til grunn her, og bortsett fra et par kvalitative forbedringer som en helsemåler og radar er det ikke gjort mye for å modernisere spillestilen. For det meste går dette bra, men i historietråder hvor man blir utsatt for tilfeldige kamper kan dette dra litt ut i lengden, spesielt fordi spillet ikke lar deg skru av kampanimasjoner eller justere tempoet. Dette blir særlig et problem når trådene skal samles mot slutten, noe som gjør spillet drar litt ut i lengden etter hvert. Et annet punkt som burde vært bedre med tanke på at dette er første gang spillet lokaliseres til engelsk er at det til tider er ganske store innholds- og nyanseforskjeller mellom den japanske talen og den engelske teksten. Dette vil ikke være et problem for de fleste spillere, men legger man først merke til det er det vanskelig å ignorere det.

Som JRPG-entusiast er det en glede at Live A Live endelig er tilgjengelig på engelsk, og takket være den svært vakre HD-2D-stilen har spillet fått en ny drakt som gjør at det skinner. Noen av historietrådene og spillmekanikkene vil nok føles gamle og utdaterte for enkelte spillere, men er man først glad i japanske rollespill fra 90-tallet er det mer enn nok gull her til å anbefale Switch-versjonen.

Score: 8/10

---

[1] Nyversjonen til Switch har også avslørt et stort mysterium som har plaget fansen i mange, nemlig hvordan tittelen skal uttales. Da Switch-versjonen ble kunngjort på Nintendo Direct i 2022 ble det avslørt at begge Live-ordene skal leses med en ai-lyd, som i ordet «live-album».

[2] Dessverre blir nok dette ikke tilfelle, noe vi kan se av traileren til den kommende gjenutgivelsen av Tactics Ogre, der Square Enix i stedet har valgt en blass og dus grafisk stil som de tidligere har brukt i mobilversjoner av gamle klassikere.