Little Nightmares

Little Nightmares tar deg med til en stor verden med groteske skapninger. Klarer du å rømme fra fangenskapet og slippe unna marerittet?

Det svenske studioet Tarsier er kanskje ikke det mest kjente blant folk flest, men studioet har siden midten av 2000-tallet vært med på å skape innhold til spill som LittleBigPlanet-serien og Tearaway. I 2014 annonserte de arbeidet med en egen, selvstendig tittel kalt Hunger, men i løpet av spillets tre år i utvikling ble tittelen etter hvert endret til Little Nightmares. Som både arbeidstittelen og den endelige tittelen indikerer er det ikke hyggelige tema som ligger til grunn for dette småskumle spillet.

I en forvrengt verden befolket av store og groteske voksne våkner du opp som den lille jenta Six. Med sin gule sydvest og spede vesen skiller hun seg skarpt ut fra verden rundt seg, og det blir ganske fort tydelig at Six ikke har det spesielt godt på dette gufne skipet hun befinner seg på. Six begynner på sin ferd for å komme seg ut av skipet og bort fra de gufne skapningene som bor der, men uten våpen eller egenskaper å forsvare seg med må hun snike og bruke list for å komme seg usett frem til målet.

Det tar ikke lang tid før de mørke tematikkene slår oss i Little Nightmares. Ikke bare er det mørkt og dystert om bord på skipet Six befinner seg på, du støter ganske raskt på forstyrrende elementer som antyder at Six befinner seg på noe som kan minne om et vanskjøttet barnehjem. I tillegg har ikke arbeidstittelen til spillet helt sluppet taket heller, for meg jevne mellomrom blir Six utslått av sult med noen påfølgende makabre resultater. Little Nightmares er ikke et skrekkspill i den forstand at det inneholder spøkelser, zombier og øyeblikk som får deg til å kveppe, men med sin mørke tone, dystre tematikk og groteske voksne er det definitivt et horrorspill. Dette understøttes av lydbildet i spillet. Det er ikke episk og bombastisk musikk som møter deg her, men lyden og musikken som benyttes i spillet skaper en perfekt og ubehagelig stemning som passer utmerket godt med det visuelle bildet Tarsier har skapt.

Den gufne stemningen er først og fremst bygget opp av den visuelle stilen og den grafiske fremstillingen av denne, og det er her Tarsier virkelig imponerer. Det hele føles som en langt mer grotesk, realistisk og marerittaktig variant av badehuset i Chihiro og heksene, der skapningene som tjener som voktere er nifse å se og høre på. Med overdrevne og karikaturlignende karakteristikker vandrer de rundt og gjør sine gjøremål. Eksempelvis har Vaktmesteren noen enormt lange armer som gjør ham i stand til å komme til i kriker og kroker der han lusker og vasker, mens Kokkene er noen enorme fleskeberg som pruster og peser like mye som en pug blandet med en blåsebelg. Får noen av disse øye på Six er de ikke sene med å løpe etter, og du må da gjøre det beste du kan for å løpe bort og snike deg inn i trange passasjer der vokterne ikke når frem. Konfrontasjonene kan virkelig få deg til å stivne av skrekk og spenning, til tross for at det ikke er noen spesielt skumle konsekvenser av å bli fanget.

For å komme seg ut og videre må Six til tider løse noen oppgaver i terrenget, som å stjele en nøkkel eller klatre over hindre. Det blir sjelden spesielt vanskelig, og den store utfordringen i spillet ligger nok først og fremst i å samle alle samleobjekter spillet har å by på. Det betyr imidlertid ikke at spillet ikke har noen utfordringer å by på, men disse er sjelden knyttet til oppgavene. Derimot byr spillet på et begrenset kamera som lett kan skape krøll for deg. Det er neimen ikke alltid lett å balansere på smale planker eller treffe nøyaktig på kanten på et hopp når kameravinklene ikke spiller på lag med deg. Noen vil si at dette er en konvensjon som hører sjangeren til, og til en viss grad kan det stemme, men samtidig føles det litt som en lettvint måte å skape en kunstig utfordring på.

Snakker om kameravinkler, så er Little Nightmares et spill som det faktisk går an å bli sjøsyk av. Det blir ganske fort tydelig at du befinner deg om bord på en båt, ettersom kameraet vugger jevnt og trutt mot venstre og høyre i et bølgende tempo. Det tok meg ikke langt tid før jeg kjente at dette ble ekstremt ubehagelig, til tross for at jeg ikke er en som pleier å slite med den slags til sjøs.

Little Nightmares er ikke en lang spillopplevelse og kan lett spilles gjennom på under tre timer dersom man ikke går for alle samleobjektene. Det er en stemningsfull og uhyggelig pakke med en unik stil, men som også fremstår som litt enkel spillopplevelse med noen ubehagelige elementer som hemmer opplevelsen. Det er langt ifra en innertier, men det fremstår likevel som en spennende spillopplevelse som kan appellere til dem som vil ha et spill som minner om Limbo eller Inside.

Score: 7/10