Spillåret 2021 har kommet til veis ende, og Ingar deler sine ti favorittspill fra året som gikk. Her finner du både plattformspill, science fiction og historiefokuserte indie-spill, så her er noe for enhver smak.
For de fleste av oss ble 2021 et merkelig år med både oppturer og nedturer. Nyhetsbildet ble preget av utrolige scener fra Washington D.C., klimatoppmøte, konflikter og pandemi, men vi fikk også en smak av normalitet igjen som følger av massevaksinering. Om ikke annet har pandemien lært oss å sette pris på de små og viktige tingene i livet, som kafébesøk, en kinotur og et godt nettverk med venner og familie.
Spillåret 2021 ble til en viss grad også preget av den unormale tiden vi lever i. Det er fortsatt svært vanskelig å få tak i både en PlayStation 5, Xbox Series X/S eller PC-komponenter uten å måtte betale blodpriser til lyssky skikkelser på nettet, og selv Nintendo sliter med å opprettholde produksjonen av Switch. Flere spillstudio er fortsatt nødt til å jobbe mye hjemmefra, og flere storspill som i utgangspunktet var ventet i 2021 er derfor utsatt til 2022. Kombinert med alle spillene som var planlagt for 2022 i utgangspunktet kan det kommende spillåret bli ekstremt innholdsrikt og revolusjonerende.
Det betyr likevel ikke at 2021 var et kjedelig spillår, tvert imot. På Microsoft-siden har Xbox Game Pass virkelig blitt den tonedefinerende tjenesten, og at man nå kan betale for en abonnementstjeneste som gir deg storspill som Forza Horizon 5 og Halo Infinite fra dag én er rett og slett utrolig. Samtidig har ikke Sony eller Nintendo ligget på latsiden, så her har det vært nok av spill å velge mellom for alle.
Mot slutten av året liker jeg å gå gjennom lista over nye spill jeg har testet gjennom årets løp og kåre de ti beste spillene. Naturligvis er det mange titler jeg ikke har rukket eller prioritert å teste, men jeg håper og tror likevel at årets topp ti-liste blir noenlunde representativ for de beste opplevelsene året har hatt å by på.
Hvis du skulle foretrekke å høre denne lista fremfor å lese den, kan du høre vår episode om årets beste spill anno 2021 (klikk her). Der kan du også høre toppvalgene til Mats Jakob og Peter, samt høre hvilket spill som vant vår helt nye kategori: Golf Game of the Year (GGOTY) 2021.
10. Kena: Bridge of Spirits
Ember Lab er et lite studio på rundt et dusin mennesker som aldri har laget et dataspill tidligere, men som har sin bakgrunn i å lage kortere animasjonsfilmer. Det kan man se så fort man starter opp Kena: Bridge of Spirits, for dette er virkelig et spill med en animasjonskvalitet av ypperste klasse. Det hele ser ut som en slags blanding av noe Studio Ghibli og Pixar kunne funnet på å lage sammen, og resultatet er et visuelt slående spill med en verden og rollefigurer som virkelig er uforglemmelige.
Det er samtidig viktig å påpeke at spillet faktisk har mer enn bare et pent utseende å by på. Man skulle ikke tro at Ember Lab aldri har drevet med spillutvikling tidligere, for dette er absolutt både underholdende og utfordrende. Her får du et plattformspill med den samme følelsen man fikk av spill innenfor sjangeren rundt årtusenskiftet, så hvis du har savnet tredimensjonale plattformspill som Beyond Good & Evil eller Ratchet & Clank er dette et spill som tapper rett fra denne inspirasjonskilden. På toppen av det hele får man bosskamper som er så tøffe og krevende at det vil slukke tørsten til Dark Souls-fansen der ute som higer etter lanseringen av Elden Ring. En større grad av variasjon er det største ankepunktet å trekke spillet for, men Kena: Bridge of Spirits er en solid debut for et lite studio som også viser hvor vakre spill PlayStation 5 kan levere.
Du kan lese mer om Kena: Bridge of Spirits her.
9. New Pokémon Snap
Jeg eide aldri Pokémon Snap til Nintendo 64 som liten, men jeg spilte det ved hver mulig anledning på demokiosken i den lokale leketøysbutikken (husker du demokiosker, eller leketøysbutikker for den saks skyld?) og lånte det også ved flere anledninger av venner. Konseptet med å fange Pokémon på film i stedet for med Pokéballer var en genistrek, og at konseptet aldri har blitt videreutviklet har vært uforståelig for meg.
Derfor var det gledelig at vi i år endelig fikk New Pokémon Snap til Switch, og navnet er ekstremt dekkende: Her får du et nytt Pokémon Snap, verken mer eller mindre. Likevel har formelen blitt finpusset og justert, så her er det mye mer innhold enn det den originale tittelen noensinne kunne by på. Flere lokasjoner, mange flere Pokémon og et nytt poengsystem gjør dette til en innholdsmettet tittel. Dessuten er det utrolig avslappende å bare kjøre rundt og se på Pokémon i deres naturlige habitater. Det eneste dette spillet mangler er et kommentarspor av sir David Attenborough …
Du kan lese mer om New Pokémon Snap her (ekstern lenke).
8. Deathloop
Jeg elsket begge Dishonored-spillene, som for meg er mye bedre moderne tolkninger av den klassiske Thief-formelen enn det nyversjonen av Thief faktisk endte opp med å bli. Immersive sim-sjangeren er ekstremt underholdende for meg, og selv om Arkane Studio ikke traff helt hjertet mitt med Prey er det fortsatt imponerende å se hva disse utviklerne kan få til når det gjelder visuelt design og spillerfrihet. Dessuten er de nok bransjens beste på utforming av kart og landskap som spilleren får boltre seg i.
Med Deathloop kombinerer Arkane spillmekanikkene de er så kjent for med en 60-tallsestetikk som kunne vært snytt ut av klassiske James Bond-filmer eller TV-serien Helgenen (faktisk liker jeg å kalle spillets temalåt, Déjà Vu, for den beste Bond-låta vi aldri fikk). Spillets verden ser helt fantastisk ut, men på toppen av dette får man et fascinerende spill hvor man må spille samme dag om og om igjen for å tilegne seg mer informasjon om hvordan sirkelen kan brytes. Kombiner dette med hovedpersonene Colt og Julianna som leverer årets beste katt-og-mus-lek, og du får ett av årets beste spill som viser Arkane fra en av sine beste sider. Spillet slår ikke Dishonored-spillene for min del, men det er ikke langt unna.
Du kan lese mer om Deathloop her.
7. Hitman 3
Hitman 3 kom ut såpass tidlig på året at det er fort gjort å glemme at det hører hjemme på denne lista, men for meg var det aldri tvil om at spillet skulle inn på topplista når spillåret 2021 skulle oppsummeres. Jeg slukte de to første Hitman-spillene på høykant før jeg kastet meg ut i Hitman 3, og trilogien tettet et hull i spillhjertet som jeg nesten hadde glemt at jeg hadde. Det skulle nemlig vise seg at Hitman-spillene er det jeg alltid har ønsket meg av Assassin’s Creed-serien.
Her får man vandre rundt som Agent 47 på et åpent kart der nesten alt rundt deg kan benyttes som et våpen for å eliminere målet ditt. Dette innebærer naturligvis tradisjonelle våpen, men alle kartene byr dessuten på kreative løsninger der du tar omgivelsene dine i bruk for å fjerne målet ditt uten selv å bli oppdaget. Hitman 3 introduserer ikke så mye nytt fra sine to forgjengere, men byr samtidig på noen av de beste områdene i trilogien, inkludert en britisk herregård der du må leke detektiv i klassisk Agatha Christie-stil og et raveparty i en tidligere tysk atomreaktor. Mulighetene på hvert brett er mange og gjenspillingsverdien er høy, hvilket gjør Hitman 3 til ett av årets mest undervurderte spill med høy valuta for pengene.
Du kan lese mer om Hitman 3 her.
6. Tales of Arise
Den japanske rollespillserien Tales har nylig fylt 25-årsjubileum, men har aldri nådd en like stor spillerbase her til lands som for eksempel Final Fantasy. Likevel har vi vært heldige nok til å få de fleste nyere titlene i serien utgitt på engelsk også, men etter Tales of Berseria i 2017 var det tydelig at serien satt fast i et spor. Bandai Namco bestemte seg dermed for å bruke god tid på sitt neste spill i serien og finne tilbake til formen.
Fem år senere kan vi konstatere at Tales of Arise lykkes med revitaliseringsoppdraget. Her får man et japansk rollespill som tar med seg mye av det gode med de klassiske Tales-spillene og pakker det inn i en ny og forbedret emballasje. Spillet kjører fantastisk på de nye konsollene og bringer seriens actionfylte kamper til et nytt nivå, og stedene man besøker i spillet ser nydelige ut. Verdenen og rollefigurene er også veldig lette å like, og selv om historien ikke er revolusjonerende likte jeg godt hvordan den ble presentert og fortalt. Tales of Arise er uten tvil blant de beste spillene jeg har spilt i serien, og av de japanske rollespillene jeg har rukket å teste i år er dette uten tvil favoritten.
Du kan lese mer om Tales of Arise her (ekstern lenke).
5. Metroid Dread
Vi har nå ventet i flere år på detaljer om Metroid Prime 4, som vi vet at Nintendo holder på å utvikle til Switch. Overraskelsen var derfor stor da vi fikk Metroid-nyheter i sommer som viste seg å være om et helt nytt spill, nemlig Metroid Dread. Jeg sier nytt, men Metroid Dread var faktisk et prosjekt som det har gått rykter om siden midten av 2000-tallet, og når Nintendo kan bekrefte at årets tittel er det samme som de konseptutviklet på den tiden må man si at veien har vært lang.
Vi har verken fått et nytt todimensjonalt Metroid-spill eller en fortsettelse på Metroid-historien siden Metroid Fusion i 2002 (Metroid: Other M vekslet mellom 2D og 3D og foregikk i tidsrommet før Metroid Fusion), og i løpet av disse 19 årene har metroidvania-sjangeren fått mange gode tilskudd som Ori-spillene, Hollow Knight og Dead Cells. Likevel dundrer Metroid Dread inn og viser at Samus fortsatt er den ubestridte dronningen av sjangeren hun selv var med på å finne opp. Metroid Dread er en tilnærmet perfekt blankpolering av den todimensjonale Metroid-formelen, med en sylskarp blanding av action, utforsking og småguffen stemning på en fjern og fiendtlig planet. Samus er tøff som få, bosskampene i spillet er herlig utfordrende, og utforskingen av planeten ZDR blir aldri kjedelig. Dessuten er det stort å endelig få en fortsettelse på historien, og vi kan bare håpe at vi ikke må vente 19 år til neste kapittel i serien. Spanske MercurySteam gjorde en god jobb med Metroid: Samus Returns til 3DS, men med Metroid Dread viser de uante muskler som fortjener all ros og respekt.
Du kan lese mer om Metroid Dread her.
4. Psychonauts 2
Helt siden The Secret of Monkey Island kom ut i 1990 har Tim Schafer vært en av de beste og mest kreative spillskaperne i bransjen, og med titler som Full Throttle, Grim Fandango og Brütal Legends kan man trygt si at man aldri vet hva man får, bortsett fra at man vet det vil være morsomt. Psychonauts er nok en av hans beste spill, men ettersom spillet aldri solgte godt ved lansering har det blitt mer enn kultklassiker enn en bredt anerkjent tittel.
Det har likevel ikke hindret fansen fra å ønske seg en oppfølger, og endelig er Psychonauts 2 en realitet, til tross for en rekke utsettelser underveis. Utsettelsene har imidlertid vist seg å gi resultater, for Psychonauts 2 er et bunnsolid plattformspill som oser av kreativitet, galskap og moro.
Likevel er det historien og tematikken som gjør at Psychonauts 2 blir mer enn bare et godt plattformspill for meg. Som en psychonaut har hovedpersonen Raz evnen til å reise inn i sinnene til folk, og Psychonauts 2 blir med dette en reise inn i menneskers psyke. Spillet tar for seg flere alvorlige og tunge tema knyttet til mental helse og psykiske påkjenninger, men klarer likevel å formidle dette på godt og tilgjengelig vis uten at det blir verken spekulativt, respektløst eller for belastende for spilleren. Psychonauts 2 kombinerer alvor og moro i skjønn forening, og bør absolutt oppleves enten man har spilt forgjengeren eller ei.
Du kan lese mer om Psychonauts 2 her.
3. It Takes Two
Hvem skulle tro at Josef Fares, skaperen av filmer som Kopps, skulle ende opp i 2021 som en av årets definitivt beste spillskapere? Jeg var definitivt ikke blant dem, men etter å ha spilt It Takes Two var det aldri noen tvil om at vi akkurat hadde spilt gjennom en av årets beste og mest unike spillopplevelser.
Jeg sier vi, for It Takes Two er et spill som krever at to spillere spiller sammen i sofaen eller over nett. Samarbeidsspill av denne typen er ikke så vanlig, og faktisk sliter jeg med å komme på andre eksempler enn Portal 2 som har klart dette på en god måte. Men der samarbeidet i Portal 2 var forbeholdt en egen og frivillig modus, er den kjernen i alt It Takes Two foretar seg.
Det stopper ikke der, for It Takes Two er et spill som hele tiden er i endring. Her får man et hav av ulike spillestiler og oppgaver å låse, og idet man tenker at man har mestret alt spillet har å by på kaster det en helt ny måte å spille på inn under føttene dine. Det føles nesten som å få et dusin spill i ett, og på toppen av dette kan man bytte rollefigur etter første gjennomspilling og få en helt annerledes opplevelse, ettersom Cody og May har hver sine oppgaver og egenskaper i sin jakt på å bli til vanlige mennesker igjen. Legg til en sjarmerende historie og morsomme rollefigurer, og brått har du et spill som overgår de fleste andre i år. It Takes Two er Cross Over Gamings kollektive Game of the Year anno 2021, og det er vel fortjent.
Du kan lese mer om It Takes Two her.
2. Returnal
Noe av det mest spennende med lanseringen av nye konsoller er å få spill som virkelig viser oss hvilke nye muligheter de nye konsollene byr på. 2021 har gitt oss noen spill som gir en smakebit av dette, men ingen av dem har for meg vært i nærheten av å by på en like solid helhetspakke som det Returnal har gjort.
Returnal er en samlet pakke som føles både særegen og unik. Det er et tredjepersons science fiction-skytespill, men det er samtidig mer enn det. Her velter kuleregnet fra fienden inn over deg nærmest uten stans, døden innebærer at man må starte på nytt igjen, og for hver gang man begynner på nytt forandrer kartet seg. Etter hvert begynner du derimot å kjenne igjen mønstre, både i hvordan rommene er sammensatt og hvordan fiendene oppfører seg, og maktesløsheten går over til å bli en ekstrem mestringsfølelse som bare de aller beste spillene kan skimte med. Legg til en dyster stemning, utsøkt bakgrunnsmusikk og en historie som virkelig får deg til å tenke over detaljene for å forstå helheten, og brått har du ett av de beste spillene fra 2021.
Likevel er det følelsen av neste konsollgenerasjon som løfter Returnal opp til en høy plassering på lista. Spillet stopper aldri opp, og så snart man dør kastes man umiddelbart ut i neste loop. Den haptiske responsen man får fra håndkontrolleren er rett og slett superb, og jeg tuller ikke når jeg sier at hånden min har fortsatt å dirre lenge etter spilløktene som følger av responsen kontrolleren gir når man fyrer av et våpen. Dessuten er Returnal det beste spillet når det kommer til å demonstrere 3D-audiomuligheten PlayStation 5 har å by på, en funksjon som det snakkes altfor lite om. Hvis du har fått tak i en PlayStation 5 skylder du deg selv å prøve Returnal, enten du tror slike spill er for deg eller ikke.
Du kan lese mer om Returnal her.
1. The Forgotten City
Lenge så det ut til at Returnal skulle bli mitt favorittspill fra året som gikk, men på samme måte som Gris vippet God of War av topplasseringen min i 2018 skulle jeg teste et indie-spill på tampen av året som satte alle andre spill i skyggen. I år heter det spillet The Forgotten City.
Et spørsmål jeg ofte får fra troende venner og bekjente som bare er moderat interesserte i spill, er om det finnes spill med et kristent eller teologisk fokus. Jeg svarer ofte at man må nok tenke mer helhetlig tematisk for å finne spill som passer i denne kategorien, men i The Forgotten City får man et spill der et sentralt teologisk spørsmål står i sentrum: Hva betegnes egentlig som en synd? Dette er det grunnleggende spørsmålet som innbyggerne i den skjulte romerske byen må stille seg selv, for de lever alle sammen under trusselen om en guddommelig straff der alle vil dø dersom en av dem synder.
Grunnen til at The Forgotten City er mitt toppspill for året er ikke fordi det stiller et viktig teologisk spørsmål, men hvordan tematikken og historien er gjennomført i spillet. Som den eneste med muligheten for å gjenoppleve samme dag om og om igjen (tidsloop-spill har virkelig gått igjen i spillåret 2021) lærer du deg gradvis byens innbyggere å kjenne, og ved å grave i deres historier og fortid kommer du nærmere løsningen om byens mystiske karakter og hvordan dere kan komme dere ut igjen. Det hele føles som et interaktivt mysterium som man må nøste opp i, der man underveis får ta del i spennende samtaler knyttet til religion, filosofi, teologi og etikk, for å nevne noe.
At The Forgotten City begynte som en mod til The Elder Scrolls V: Skyrim og deretter vokste frem som et selvstendig spill utviklet av tre personer er nesten utrolig. På den tekniske fronten merker man fortsatt arven etter Skyrim, men det spiller ingen rolle. The Forgotten City er spillet man først og fremst spiller for historien og opplevelsen, og der lykkes spillet med glans. Her har vi et bevis på at et godt konsept og innsatsvilje faktisk kan lykkes, selv når man begynner i det små. The Forgotten City ga meg spillopplevelse ulik alle andre, og er derfor mitt favorittspill fra spillåret 2021 (en ekstra takk til Anders i spill.no som snakket så varmt om dette spillet i vår Discord-server, som bare viser hvilke herlige opplevelser man kan oppdage hvis man stikker innom der).
Du kan lese mer om The Forgotten City her.
Helt til slutt: Hvilke andre titler anbefales, og hvilke spill rakk jeg ikke å spille i 2021?
Noen titler var på nippet til å komme med på topp ti-lista, men nådde dessverre ikke helt opp. Dette inkluderer spill som Halo Infinite, Forza Horizon 5, Bravely Default II, Ratchet & Clank: Rift Apart, Marvel’s Guardians of the Galaxy og Super Mario 3D World + Bowser’s Fury. Alle disse kan imidlertid varmt anbefales.
Som vanlig er det noen spill jeg ikke har rukket å teste i løpet av året som har gått. Denne lista over spill jeg gjerne skulle ha testet inkluderer titler som Little Nightmares II, Monster Hunter Rise, The Ascent, Shin Megami Tensei V, Mario Golf: Super Rush, NEO: The World Ends with You, Fantasian, The Medium, Pokémon Brilliand Diamon/Shining Pearl, Death’s Door, Far Cry 6, Humankind, Sable, Lost Judgment, Axiom Verge 2 og The Great Ace Attorney Chronicles, for å nevne noen.