Forza Horizon 5

Forza Horizon 5 er bilspillet som ser så pent ut at det fikk Ingar til å plukke opp et bilspill for første gang på ti år. Hvordan går det når en fersk bilspiller må færra på tur te Mexico?

Eventyret begynner med at du sitter i en bil og venter i spenning mens bilen din dingler i et feste fra et fly som tar deg med over en vulkan. Festet blir løsnet og du må umiddelbart kjøre ned den snøkledde og brennhete vulkanen. Bilen suser ned fjellsiden og tar et solid hopp, før kameraet skifter til en ny bil som slippes fra et fly og må kjøre gjennom en sandstorm. Nytt klipp og ny bil, denne gangen i en jungel med frodige trær og krystallklart vann. Helt til slutt kjører et fly helt ned mot asfalten, og denne gangen rygger bilen din ut av flyet før den begynner å kjøre om kapp mot flyet før både flyet og bilen suser forbi en tribune full av jublende mennesker som er klar for party og moro.

Denne helsprø åpningsscenen er en perfekt oppsummering av hva som venter deg i Forza Horizon 5, det nyeste bilspillet fra Playground Games. Forza-spillene har lenge vært Xbox-eiernes erstatning til den velkjente PlayStation-serien Gran Turismo, og mens Forza Motorsport-serien fokuserer på mere seriøse kappløp er Forza Horizon-serien en mer åpen arkadeserie med fokus på fart, fest og moro. Dette får man absolutt i Forza Horizon 5 – på godt og vondt.

Bilspill er en sjanger jeg sjelden snakker mye om. Det er ikke så rart, for med unntak av futuristiske racingspill som Fast RMX eller kart-racingspill som Mario Kart 8 Deluxe har jeg trolig ikke spilt et bilspill på i hvert fall ti år, og sammen med sportspill er dette en sjanger jeg praktisk talt aldri spiller. Likevel har Forza Horizon 5 sett så gullende lekkert ut i forkant av lansering at selv jeg har blitt nysgjerrig på spillet, og noen ganger er det litt moro å gå litt utenfor komfortsonen. Mine tanker om spillet blir dermed fra en tilnærmet lekmann i sjangeren, og spør man en anmelder med langt mer racing-erfaring vil nok inntrykkene være noe annerledes, men noen ganger kan det være nyttig med et lekmannsperspektiv også på slike store titler.

Tidligere Forza Horizon-spill har foregått i fiktive utgaver av land som Australia og Storbritannia. Denne gangen går turen til Mexico, og allerede fra starten av står du fritt til å kjøre rundt i alle de ulike landskapene spillet har å by på. Her får man frodige sletter, steinfylte ørkenområder, ville jungler og lekre strender i skjønn forening. Hele landskapet er åpent for deg å besøke når det måtte passe deg, og selv om spillkartet er fullt av aktiviteter du kan foreta deg er det ditt valg å bestemme når du skal prøve deg på ulike former for kappløp og utfordringer.

Det som oppleves ekstra godt med Forza Horizon 5 er at hele spillet oppfordrer til lek og moro. Her må du ikke betale i dyre dommer for å reparere bilen din hvis du krasjer litt, og skulle du kollidere litt her og der ender det verken i totalhavari eller personskade. Ser du noe som fanger oppmerksomheten din er det bare å sette kursen dit, og hvorvidt du bare kjører fritt uten mål og mening eller går løs på en aktivitet du snubler over underveis er helt opp til deg. Lengter du etter å sette i en fin bil og tråkke bånn gass i et nydelig landskap er Forza Horizon 5 noe for deg.

Bilspill har ofte vært effektive demonstrasjoner for hva en konsoll er i stand til å yte av grafisk kvalitet, og det er absolutt tilfelle når man spiller Forza Horizon 5 på en Xbox Series X (spillet er også tilgjengelig på PC, Xbox Series S og Xbox One). Spillet ser svært pent ut og presenterer essensen av både bilene og den fiksjonelle meksikanske naturen fra sine beste sider. Her kan man velge mellom en kvalitetsmodus som viser spillet i 4K-oppløsning med 30 bilder per sekund med strålesporing, mens ytelsesmodusen gir deg 60 bilder per sekund med lavere oppløsning, færre bildedetaljer i lavere kvalitet og uten strålesporing. Selv om man må ofre noen lekre grafiske detaljer i ytelsesmodus er det lite som slår følelsen av å kjøre rundt i flere hundre kilometer i timen med en tilnærmet bunnsolid bildefrekvens på 60 bilder i sekundet, så her er anbefalingen å ofre noen detaljer til fordel for ytelse. Noen ganger kommer man riktignok over teksturer og gjenstander i naturen som popper inn senere enn forventet, noe som føles litt skuffende i et såpass lekkert og ellers velpolert spill, men for den gode fartsfølelsens skyld vil ytelse fortsatt være anbefalt over grafisk kvalitet her.

En av effektene som er viktige å få på plass for å sikre den gode fartsfølelsen er motion blur (effekten hvor bildet blir uskarpt som følger av bevegelse). Her er jeg langt ifra den mest kompetente til å vurdere hva som er bra og dårlig motion blur-effekt, men at denne effekten er svært godt gjennomført i Forza Horizon 5 vil jeg tro de fleste kjennerne kan si seg enige i. Måten omgivelsene responderer i bildet på farten din er svært god og sikrer en fartsfylt opplevelse.

Noe som derimot kunne sikret en langt bedre opplevelse er menysystemet til spillet. Det sies at Forza Horizon 5 har blitt vesentlig bedre på dette enn sine forgjengere, men i så fall er det med gru jeg forestiller meg hvordan det en gang må ha vært. Menysystemet til Forza Horizon 5 føles kronglete, uoversiktlig og vanskelig å navigere, og det er sjelden lett å få oversikt på kartet over hva slags aktivitet de ulike symbolene representerer. Dette blir ikke lettere når man skal håndtere de historieorienterte aktivitetene, som lett drukner i mylderet på kartet hvis du ikke går løs på dem umiddelbart etter at de er aktivert.

Mens vi er inne på historie, må det sies at denne delen av spillet føles svært lite engasjerende. Du ankommer Mexico for å delta på den lokale Horizon-festivalen, der du må hjelpe til å sette opp scener på forskjellige lokasjoner og vise dine racing-talenter i form av ulike aktiviteter. Noen ganger handler det om å ta bilder på spesifikke lokasjoner, andre ganger handler det om å slå en fartsrekord eller å fungere som en dobbeltgjenger for en skuespiller. Dessverre opplever man at felles for disse aktivitetene finner man uengasjerende plott, overdrevet stemmeskuespill og dialoger man ikke kan hoppe over når man må prøve en aktivitet på nytt. Progresjonen hjelper deg til å låse opp både nye aktiviteter og nye biler, men det kjennes mer ut som et ork enn noe morsomt. Her kan nok settingen også ha litt å si, for stemningen i Forza Horizon 5 bærer så overdrevet preg av konstant partyfaktor at man blir utslitt av den i lengden (i hvert fall for en introvert som meg).

Det er også et par småting som gjerne kunne vært forbedret med Forza Horizon 5 for min del. Først og fremst savner jeg en litt bedre opplæringsdel som lærer meg hvordan jeg skal navigere bilene i dette spillet. For de fleste bilspill-fantaster vil noe slikt være totalt unødvendig, og det forstår jeg, men en frivillig del som lærte deg litt mer om bilfysikken og teknikken hadde vært fint for å komme i gang igjen etter ti års pause. Progresjonssystemet kunne nok også vært justert noe, da jeg føler at det tar litt for lang tid å låse opp nye biler, men dette vil nok være et preferansespørsmål. Kan hende man låser opp flere ting raskere hvis man deltar i flere online-aktiviteter, men dette har jeg ikke testet. Radiostasjonene man finner i spillet er også litt mangelfulle, og her savner jeg større bredde, variasjon og kvalitet.

Det siste er imidlertid bare småplukk fra min side, og når alt kommer til alt byr Forza Horizon 5 på timevis med fartsfylt moro med raske og tøffe biler i et særdeles vakkert landskap. Det er et godt spill å sette seg ned meg og bare finne en eller annen aktivitet å gjennomføre når man vil sette seg ned med noe tanketomt etter en lang arbeidsdag, og selv en bilspill-nybegynner som meg kan kose seg med dette. Samtidig må det sies at hele partystemningen i spillet blir veldig slitsom veldig fort, noe som gjør at visittene blir korte når jeg setter meg ned for å færra te Mexico.

Score: 8/10