Donkey Kong Country Returns

Donkey Kong(e)!

Teksten er opprinnelig skrevet i januar 2011 og er her publisert på nytt i lettere revidert utgave.

Det er ikke uten grunn at jeg anser Super Nintendo for å være en av spillhistoriens beste konsoller. Ikke bare var konsollen fullpakket med spennende teknologi; den ble også hjem til svært mange gode spill og spillserier som lever den dag i dag, enten fordi de oppsto på Super Nintendo eller at de fikk en mer raffinert form som fortsatt er gjenkjennelig. Final Fantasy, Mega Man, Mario, Street Fighter, The Legend of Zelda, Dragon Quest, Mario Kart, Chrono Trigger, Star Fox, Earthbound, Secret of Mana … listen kan fort gjøres lang.

Ett spill som skilte seg ekstra ut for sin tid er Donkey Kong Country fra 1994. Med sin revolusjonerende bruk av høydetaljerte forhåndstegnede bakgrunner dannet Donkey Kong Country mye av grunnlaget for det som i dag gjerne kalles 2,5D, et todimensjonalt spill hvor figurmodellene og bakgrunnene er tredimensjonale. Legg til herlig spillmekanikk med plattforming satt i jungelen som akkompagneres av heftige trommerytmer og musikk, og et av 90-tallets største og mest gjenkjennelige spill er et faktum.

Donkey Kong Country fikk to direkte oppfølgere på SNES og ett på N64, men siden har det vært ganske stille rundt apekongen. Noen musikkspill og den slags fikk vi på GameCube, men aldri noe som kunne direkte måle seg med fordums storhet og ære. Heldigvis er den tiden nå over. Retro Studios, tidligere kjent for å ha gitt Metroid-serien et strålende nytt liv på Gamecube, har tatt på seg jobben å blåse nytt liv i serien som Rare Studios brakte til liv i sin tid. Resultatet er noe alle parter – Nintendo, Rare og Retro – kan si seg stolte over.

Nok en gang tas vi med til jungeløya DK Island, og nok en gang er det Kong-familiens bananer som har blitt stjålet, men overraskende nok er det ikke Kremlinene som står bak. Denne gangen er det den musikalske Tiki Tak-stammen som er synderne, og ved hjelp av hypnose får de hjelp av jungelens dyr til å stjele Donkey Kongs bananer. Donkey Kong selv er selvsagt altfor smart(?) til å la seg hypnotisere, og etter å ha blitt servert en underholdende introduksjon kastes våre aper ut på nye eventyr uten noe særlig mer historie å skryte av, noe som for så vidt ikke er noen nyhet for serien. Uansett betyr det lite for spillets helhet, for når alt kommer til alt har Donkey Kong-serien klart seg utmerket uten noen dyp historie. Her er det leken og underholdningsfaktoren som er i fokus.

DK Island er som før en øy stappfull av farer, fiender, tønner, gruvevogner og all slags hemmeligheter. Disse skal forseres i tur og orden, og Donkey Kong Country Returns kan skimte med over åtte verdener fulle av baner. Hele spillet er et klassisk plattformspill hvor man beveger seg fra A til B, men hver verdens særpregede setting gjør at også hver enkelt bane blir unik og spennende. Banene er i tillegg proppfulle av hemmeligheter og objekter som skal samles, og det skal godt gjøres å finne alt sammen på egenhånd. Heldigvis kan papegøyen Squawk trå til og hjelpe deg dersom du ønsker det, men selv da må man gjerne spille gjennom banene både to og tre ganger for å oppdage alle spillets hemmeligheter. Dermed er det duket for timevis med utforsking, leting, prøving og feiling, hvor du definitivt kommer til å oppleve sistnevnte både titt og ofte. Spillet begynner kanskje greit og håndterlig, men fra tredje verden og utover stiger utfordringskurven i nærmest eksponentiell grad. Om du dør ofte nok på en bane får du tilbud om å få den spilt gjennom for deg (ikke ulikt New Super Mario Bros. Wii), men om dette føles som en håndsrekning eller at spillet gjør narr av dine ferdigheter kommer nok an på personligheten …

Bakgrunnsanimasjonene og omgivelsene er utsøkte og detaljerte, med en behagelig fargepallett og fin-fin grafikk til Wii å være. Her viser Retro Studios en utsøkt kreativitet som særlig kommer til syne på et knippe ekstremt vakre baner, hvor kun omrisset av apene er synlige slik at det eneste man ser er en vakker nyanse av svart og rødtoner på en strand i solnedgang (tenk Limbo, bare vesentlig mer koselig). Nevnte jeg forresten den utsøkte musikken som preger hele spillet? Her blir vi fotfulgt av mange lekre toner og arrangementer, alt ifra det klassiske Donkey Kong-temaet, et lekkert jazz-arrangement av nevnte tema, avantgarde-musikk som skifter taktart underveis og koselige toner som gir assosiasjoner til en annen Rare-serie, Banjo-Kazooie. Audiovisuelt sett er Donkey Kong Country Returns en perle av de sjeldne.

I Donkey Kong Country Returns spiller man både som Donkey Kong og Diddy Kong, noe som betyr at spillet har rom for både en og to spillere. Dersom man spiller alene, styrer man Donkey mens Diddy sitter på ryggen. Spiller man derimot sammen med noen tar dere kontroll over hver deres primat for å samarbeide og fordele arbeidsoppgavene dere imellom. Dette gir flere fordeler, som at den ene spilleren kan gjenopplive den andre dersom partneren skulle gå tom for liv. Skulle en av dere blir hengende etter vil vedkommende automatisk sendes frem til den andre spilleren etter noen få sekunder. Støter dere på spesielt vanskelige parti kan Diddy hoppe oppå ryggen til Donkey, slik at den mer erfarne spilleren kan bære nybegynneren på sine skuldre dersom det trengs. Begge apene oppfører seg omtrent likt og har så å si helt like egenskaper og kontroller, noe som gjør det lett å samarbeide og spille en kort stund sammen dersom man har grunnleggende kjennskap til kontrollene. Likevel er det i mine øyne et minus at det ikke er større forskjeller, hvor den eneste differansen er at Diddy har en jetpack på ryggen. Ser man derimot bort fra dette er det ingen tvil om at Returns er et spill det er like morsomt – ja, kanskje til og med bedre – å spille sammen som alene. Her kan både store og små kose seg sammen gjennom jungelens farer og eventyr.

Mangelen på særpreg mellom de to Kongene er riktignok ikke det eneste ankepunktet mot spillet, for noen småproblematiske kontrolløsninger må også nevnes. Velger man å spille med Wiimote og Nunchuck fungerer det hele sånn tålig greit, men bruker man kun en Wiimote sidelengs støter man imidlertid på større problemer. Her blir det fort mange like ristebevegelser for de fleste bevegelser, og det skal for eksempel ikke mye til før man hamrer i bakken med to store gorillanever istedenfor å gå på huk for å blåse ut lys. Her har spillet mye å gå på i forhold til blant andre Super Mario Galaxy 2, som er kroneksemplet på hvordan innovativt kontrollsystem samtidig kan gjøres enkelt til Wii.

Donkey Kong Country Returns er absolutt nostalgisk, samtidig som at nye lett kan plukke opp spillet uten å ha noe forhold til Donkey Kong fra før. Likevel skulle jeg ønske at Retro Studios hadde tatt med et par ekstra element for å gjøre nostalgifølelsen enda sterkere. Eksempelvis har spillet ingen undervannsbaner, noe som føles som et stort savn (om ikke annet fordi originalspillet til Super Nintendo har ett av tidenes vakreste lydspor under vann). Det er også få karakterer med i spillet totalt sett, og av Donkey Kongs tidligere følgesvenner og medhjelpere er det bare Diddy Kong og neshornet Ramby som dukker opp (pluss gamle Cranky Kong som sitter og selger deg hjelpemidler i butikken sin). Savnet etter karakterer som sverdfisken Enguarde og strutsen Expresso melder seg fort.

Men kanskje er det like greit av Retro Studios å begrense nostalgien noe, og konsentrere seg om å videreføre Donkey Kong Country-serien inn i en ny tid? Den oppgaven skal de ha ros for å ha klart med glans, og Donkey Kong Country Returns blir stående som et av 2010s mest underholdende spill uavhengig av aldersgruppe, det være seg på Wii eller spillmarkedet generelt.

Score: 8/10