Crash Bandicoot 4: It’s About Time

Toys for Bob tar med seg erfaringene sine fra arbeidet med N. Sane Trilogy og lager et splitter nytt Crash Bandicoot-spill. Er det alt fansen har drømt om og lengtet etter?

For litt over en måned siden bestemte jeg meg for å tette et hull i spillkunnskapen min. Gjennom oppveksten hadde jeg naturligvis støtt på punggrevlingen Crash på PlayStation, men jeg hadde ennå til gode å spille gjennom et eneste spill med denne oransje skapningen. Gjennom noen intense timer med skjellsord, fortvilelse, raseri og etter hvert også et lite snev av mestringsfølelse kom jeg meg gjennom Crash Bandicoot N. Sane Trilogy, samlepakken med nyoppussede utgaver av de tre første Crash Bandicoot-spillene. Opplevelsen ble bedre etter hvert, og særlig det tredje spillet hadde mye moro å by på. Samtidig var det tydelig at det har skjedd mye på plattformspillfronten siden spillene først ble lansert på 90-tallet, og det å være førstegangsspiller av Crash Bandicoot 1-3 i 2020 er ikke en ubetinget positiv opplevelse.

Årsaken til at jeg kastet meg ut i dette prosjektet (bortsett fra at jeg generelt liker å bli kjent med gamle spillklassikere) var at Crash Bandicoot nok en gang har blitt aktuelt i høst. Toys for Bob, et studio som var med på arbeidet med N. Sane Trilogy sammen med Vicarious Vision, har nemlig laget et helt nytt Crash Bandicoot-eventyr som er langt mer skreddersydd for dagens spillpublikum. I et humoristisk stikk til seriens historie med middelmådige oppfølgere har de valgt å kalle spillet Crash Bandicoot 4: It’s About Time, og når en i spillet spør hvor mange ganger Crash og Coco har gått gjennom et lignende eventyr tidligere svarer Coco kjapt «Three.» Dermed satser Toys for Bob på å skape en oppfølger som er mer i tråd med originaltrilogien til Naughty Dog fra 90-tallet, mens oppfølgerne fra 2000-tallet henvises til en mørk krok hvor de blir forbigått i stillhet.

At Crash Bandicoot 4 fungerer som en direkte oppfølger til de tre første spillene blir tydelig allerede fra starten av. Her får vi se trioen av fiender bestående av Uka Uka, Neo Cortex og N. Tropy, som etter begivenhetene i Crash Bandicoot 3: Warped har blitt forvist til sitt fengsel i fortiden. Uka Uka klarer imidlertid å samle kreftene sine i et siste desperat forsøk på å bryte ut, noe som skaper en rift i tid og rom. Neo Cortex og N. Tropy oppdager at dette gir dem muligheten ikke bare til å reise mellom tid og rom, men også mellom dimensjonene i multiverset. Naturligvis er dette en fristelse de stormannsgale vitenskapsmennene ikke kan si nei til, og det er opp Crash, Coco og Aku Aku å samle de fire maskene som kontrollerer ulike deler av naturlovene for å sette en stopper for de gale forskerne.

Til å være et plattformspill for hele familien har Crash Bandicoot 4 overaskende mye historie, og leken med parallelle dimensjoner og tidsepoker løser de på festlig og underholdende vis. Dette byr på gjensyn med gamle kjente, noen av dem i en alternativ variant fra en annen dimensjon. Det blir aldri for dypt eller komplisert, og logiske brister kan man se mellom fingrene med da dette aldri er noe som krever å bli tatt altfor seriøst. Crash Bandicoot 4 viser faktisk at det er mulig å kombinere plattformsjangeren og historie, og selv om dette er en sjanger som aldri har vært avhengig av et narrativ kjenner jeg at jeg liker spill som prøver på dette som Crash Bandicoot 4 og Super Mario Galaxy bedre enn de som er fullstendig blottet for det.

Plattformoppskriften er fortsatt ivaretatt i Crash Bandicoot 4, og på dette området fremstår spillet mer som en god videreføring av en kjent formel snarere enn den store innovasjonen. Her får man et såkalt 2.5D plattformspill, og måten bevegelser og baner er bygget opp på minner veldig mye om de tradisjonelle spillene i serien. Wumpafrukt skal spises, kasser knuses, fiender forseres og hemmelige gjenstander finnes. På slutten av hver bane blir du belønnet med diamanter basert på hvor mange av banens gjenstander du har funnet (og eventuelt ødelagt), og det er såpass mange skjulte skatter her at den som vil samle alt fort kan legge ned flere titalls timer i leting og perfeksjon av manøvreringen.

For tradisjonen tro er Crash Bandicoot 4 et krevende spill. Det begynner ganske så overkommelig, men etter hvert blir vanskelighetsgraden ganske høy, særlig hvis du skal prøve å knuse alle eskene på brettet. Dødstallene kan fort bli katastrofalt høye og demotiverende, men det er også givende når man endelig klarer det. I motsetning til noen av de gamle spillene i serien føles vanskelighetsgraden mye mer rettferdig denne gangen, og dødsfall som skyldes en kunstig høy vanskelighetsgrad eller dårlige kameravinkler er det mindre av denne gangen. Dette skyldes også at kontrollsystemet er langt mer responsivt denne gangen. Spillet reagerer kjappere på knappekommandoene dine, og med et godt kontrollsystem i bunn er forutsetningene til stede for å takle dette langt bedre enn tidligere. Man kommer likevel ikke utenom visse øyeblikk der kameraet fortsatt kunne vært forbedret, men de tilfellene er heldigvis færre enn man kunne frykte.

Jeg nevnte tidligere at spillet satser mer på en videreutvikling av den tradisjonelle Crash-formelen, men noen nyheter får vi heldigvis servert. De fire maskene man skal samle underveis i spillet gir adgang til nye egenskaper, og flere av dem skaper en festlig dynamikk i spillet som løfter opplevelsen. Et annet morsomt tilskudd er seksjonene hvor man skal skli på skinner og hoppe over hindringer, ikke helt ulikt gruvevogn-brettene i Donkey Kong Country-spillene eller å skli på rekkverk i Sonic Adventure-spillene.

Crash Bandicoot 4 er også det første spillet jeg har testet i sin helhet på Xbox Series X, og selv om spillet ikke er eksklusivt til verken Xbox eller den nye konsollgenerasjonen er det absolutt et spill som tar seg godt ut på Microsofts nye konsoll. Med HDR-støtte blir denne fargeklatten av et spill enda mer levende, og en stabil ytelse kommer godt med i et spill som krever presisjon fra spillerens side. Musikken i spillet har flere referanser til de klassiske spillene samtidig som de serverer nye og friske toner, og musikken sjarmerer uten å bli altfor gjentakende eller plagsom.

Totalt sett er Crash Bandicoot 4 et spill som bringer serien tilbake i toppform uten å revolusjonere plattformsjangeren. Det trenger den heller ikke å gjøre, for når Crash Bandicoot er på sitt beste er det stemningsfullt og morsomt for både små og store. Samtidig er ikke spillet redd for å by på en real utfordring, og den som vil samle alt vil lett bruke flere titalls timer på dette spillet før de er i mål. Toys for Bob har klart å puste nytt liv i en gammel slager fra 90-tallet, og det tror jeg mange vil sette stor pris på.

Score: 8/10