Cocoon

En av hovedhjernene bak Limbo og Inside byr på et spill hvor gåteløsning tas til et helt nytt nivå.

I 2010 skulle et lite dansk spill rokke ved en hel spillverden. Den lille uavhengige tittelen Limbo oppnådde en enorm suksess på Xbox Live Arcade og banet veien for en ny bølge med særegne, kunsteriske indie-spill til tjenesten. Med sin minimalistiske stil, mørke presentasjon og brutale film noir-tone ble Limbo et spill som lett kunne trekkes frem i alle diskusjoner om hvorvidt spill er kunst.

Til manges store overraskelse ble jeg ikke stormforelsket i Limbo da jeg spilte dette rundt årsskiftet 2011/2012 (til blant annet Anders’ store forskrekkelse i episode 117 av podcasten vår). Kan hende Limbo var en begivenhet man rett og slett måtte oppleve da det kom ut, men da jeg spilte det var nok spillet såpass hausset opp at jeg ikke ble like bergtatt av det som jeg hadde håpet på. Det kan også ha noe med at spillets fortelling er ekstremt åpen for tolkning, der den komplette mangelen på dialog krever at du som spiller greier å lese det spillet ønsker å formidle til deg.

Av denne grunnen spilte jeg aldri Inside, oppfølgeren fra studioet Playdead som ble lansert i 2016. Likevel har jeg tatt meg tid til å spille Cocoon, det nyeste spillet fra Jeppe Carlsen, designeren av Limbo. Carlsen har forlatt sine følgesvenner i Playdead og etablert et nytt studio, Geometric Interactive, som i år debuterer med sitt første spill. Og endelig har våre danske venner truffet en tone som også treffer meg.

I Cocoon inntar du rollen som en liten skapning som minner om en kombinasjon av en astronaut og en insektmann. Etter en trang fødsel ut av en kokong vandrer du rundt i et mystisk og utenomjordisk landskap hvor det er opp til deg å navigere deg fordi hindre og trenge dypere inn i landskapets mysterium.

Som i Carlsens tidligere titler byr Cocoon på en opplevelse med nonverbal kommunikasjon, hvilket betyr at du må lese og tolke omgivelsene og handlingene selv for å forstå hva slags budskap spillet ønsker å formidle til deg. Dette er forståelig nok ikke en kopp med te som passer for alle, og personlig synes jeg fortsatt våre nordiske naboer ikke helt klarer å kommunisere tydelig nok hva de ønsker å formidle. Her er det ekstremt åpent for tolkning, men ikke på en måte som peker i en veldig konkret og tydelig retning slik man for eksempel får i for eksempel Journey eller Returnal. Ved spillets slutt sitter jeg igjen med flere spørsmål enn svar om hva spillet egentlig forsøker å formidle, og personlig opplever jeg dette som spillets store svakhet. Jeg liker spillopplevelser som bryner de små grå når det kommer til narrativ, tematikk og innhold, men jeg føler samtidig jeg må få litt mer å gå på enn det Cocoon serverer.

Heldigvis plager dette meg vesentlig mindre enn jeg skulle tro, og det skyldes Cocoons ekstremt kreative tilnærming til gåteløsning. Sentralt i spillmekanikkene finner vi bruken av sfærer som vår insektmann finner og kan bære med seg. Disse sfærene brukes i hovedsak til to ting. Den ene er å åpne eller aktivere enkelte mekanismer, og den andre er å plassere dem på pidestaller hvor de danner en form for vanndam. Når sfærene står på disse pidestallene kan vår venn hoppe inn i sfærene, og det er her gåteløsningen virkelig begynner å ta av.

Fremfor å bare tenke gåteløsning i de vanlige tre dimensjonene vi er vant til å tenke med innenfor spill, krever Cocoon at du tenker gåteløsning i 360 grader innenfor 360 grader. For å gjøre dette ekstra interessant kan insektmannen ta med seg en sfære inn i en annen når du har funnet flere av dem, noe som krever at du må tenke gåteløsning på en helt ny måte. Antallet sfærer du finner totalt i spillet er ikke så mange, men når hver av dem inneholder sin helt egen verden man kan hoppe inn og ut av holder det absolutt med de man har for hånden. Det kan være ekstremt krevende å tenke gåteløsning på denne måten, men her er det bare å anbefale at man styrer unna fristelsen til å slå opp en guide for å komme seg videre. Få spill har nemlig fått meg til å føle meg like smart som når jeg klarer å løse en gåte i Cocoon, og den følelsen unner jeg alle å oppleve.

Hoppingen inn og ut av sfærer er i seg selv ekstremt imponerende. Dette skjer så å si momentant, noe som viser at Cocoon er en type spill vi trolig ikke kunne fått for noen år siden. Til det er overgangene for raske og informasjonen som skal leses for omfattende. Legg til at spillet byr på fascinerende omgivelser med mye spennende inspirasjon fra insektenes verden, en bunnsolid teknisk flyt og presentasjon som aldri hakker og noen lyseffekter som imponerer, så er Cocoon brått et spill som absolutt imponerer på det tekniske plan. Her er det også verdt å nevne lydbildet, hvor den mystiske musikken ikke bare skaper en utenomjordisk atmosfære og en fascinerende stemning, men hvor små trudelutter gir deg et hint om at du er på rett vei når det gjelder gåteløsningen og progresjonen.

Gåteløsningen brytes bare tidvis opp av noen små bosskamper som må overvinnes for å få tilgang på nye sfærer og komme videre i spillet. Selv om man ikke kan dø i disse bosskampene kan de likevel være nådeløse, slik at én liten feil tvinger deg tilbake til starten av kampen. Selv om disse byr på litt sunn variasjon i spillets tempo er det også her vi finner spillets største svakhet, for her føles spillet relativt tradisjonelt og lite eksperimentelt. Når dette kombineres med det som av og til kan føles som ekstreme krav til presisjon blir denne delen av spillet ikke like vellykket som den ekstremt kreative gåteløsningen.

Cocoon nådde ikke helt opp på min personlige toppliste over årets spill, men det sier egentlig mer om den sterke konkurransen i år enn selve spillet. Her får man et spill hvor gåteløsning tas til et helt nytt nivå, hvor det å tenke sfærisk byr på en spillopplevelse som ikke ligner helt på noe annet innenfor sjangeren. Det er en måte å tenke spilldesign på som er temmelig vrient å forklare, men som er utrolig intuitiv når man først setter seg ned med den. Den noe vage historien og de nokså tradisjonelle bosskampene trekker noe ned, men likevel er Cocoon en spillopplevelse fra 2023 du absolutt bør få med deg også i årene som kommer.

Score: 8/10