Citizen Sleeper

I denne krysningen av brettspill og visuell roman får du en reise i verdensrommet med refleksjoner rundt kunstig intelligens, kapitalisme og menneskeverd på kjøpet.

I skrivende stund sitter jeg på toget i Japan, hvor kveldsmørket har senket seg og neonlysene blinker om kapp mellom høyblokkene som strekker seg høyere opp enn jeg klarer å lene hodet bakover. I et slikt landskap skal det ikke så mye til før cyberpunk-stemningen skyller over meg og gir meg en følelse av å være et sted mellom Cyberpunk 2077, Blade Runner eller Ghost in the Shell. Dermed føles det også ekstra passende at det er nettopp på reise gjennom et slikt landskap at jeg endelig har fått somlet meg til å spille gjennom Citizen Sleeper.

Citizen Sleeper tar oss med til en fremtid hvor enkeltmennesker kan selge seg til store selskaper som legger dem på is og emulerer personligheten og evnene deres i robotkropper. En slik såkalt Sleeper kan dermed bli sendt til fjerne lokasjoner blant stjernene for å løse ulike oppgaver. Du inntar rollen som en Sleeper som ankommer romstasjonen The Eye, et sted hvor overlevelse betyr alt, enkeltmenneskers betydning koker ned til deres arbeidsevne og menneskeverd er et fjernt konsept. Her begynner din reise for å finne din identitet, frigjøre deg fra din emulerte kilde og unnslippe klørne til det grådige selskapet Essen-Arp som gjør krav på deg som sin eiendom.

Problemstillingene knyttet til menneskeverd, bevissthet, skillet mellom ekte og kunstig intelligens og kapitalisme er ikke ukjent kost innenfor cyberpunk-sjangeren. Sånn sett tør jeg påstå at Citizen Sleeper ikke kommer med altfor mye nytt innhold i sin historiefortelling, men at spillet først og fremst utmerker seg i den narrative teknikken. Her er det verken stemmeskuespill eller animerte rollefigurer som møter deg, men stillbilder av rollefigurene du snakker med og en vegg av tekst. Hvis du er glad i visuelle romaner som spillsjanger kommer dette godt med, for Citizen Sleeper har mye til felles med denne sjangeren, selv om den er hakket mer interaktiv enn som så (mer om det senere). Noe som også løfter historieopplevelsen er at det hele er skrevet av én enkelt utvikler, Gareth Damian Martin, som også har stått for mesteparten av den øvrige utviklingen av spillet. Med spennende problemstillinger og godt skrevet dialog er det mye å rose Citizen Sleeper for, selv om jeg gjerne skulle sett spillet dykke enda dypere ned i cyberpunk-materien.

For å klare deg på The Eye er det en rekke faktorer som må balanseres. Som robot må du både ta vare på kroppen din og få i deg energi, og begge deler krever at du har penger og andre ressurser til rådighet slik at du kan få maten og reservedelene du trenger. For å få dette på plass må du derfor finne ledige jobber ved å utforske de ulike områdene av romstasjonen og snakke med de som bor og jobber der. En rekke aktiviteter krever at du foretar en handling, som du har opptil fem av for hver dag/syklus. Hvor godt eller dårlig du gjør det innenfor hver aktivitet kommer an på terninger som du kaster, som avgjør utfallet på ekte brettspillvis. Etter hvert som du utfører oppgaver og tjener erfaringspoeng kan du også begynne å påvirke eller forutse utfallet i større grad, noe som gjør det lettere å manipulere spillet til din fordel. Alle disse mekanikkene gjør Citizen Sleeper litt kronglete å sette seg inn i, og spesielt starten føles tung i møte med både en haug av faktorer som du skal sette deg inn i samtidig som du leser deg opp på en haug av historie, men etter hvert sitter flyten og gir deg en spennende kombinasjon av brettspill og visuell roman.

Presentasjonen i Citizen Sleeper er stilren og forholdsvis enkel. Du navigerer via et oversiktsbilde over The Eye og klikker deg inn på de ulike lokasjonene du ønsker å besøke. Dialoger presenteres med tekst på høyre side og et bilde av den du snakker med på midten av skjermen. Stort mer trengs ikke for å skape en god spillopplevelse, men på Switch føles navigeringen frem og tilbake på kartet noe tungrodd, som om alle handlinger henger litt etter det som hadde vært gunstig. Musikken er rolige synthtoner som også passer sjangeren godt, men som tjener bedre som bakgrunnsmusikk der og da enn noe som fester seg i hjernebarken.

Citizen Sleeper ender opp som en spennende blanding av utforsking, historiefortelling og skråblikk på samfunnet, og som et prosjekt der mesteparten av opplevelsen er utviklet av én person er det absolutt verdt både honnør og oppmerksomhet. Som en cyberpunk-opplevelse kjenner jeg på at jeg savner det lille ekstra, men om konseptet fenger deg er dette absolutt noe som kan være verdt spilletiden din.

Score: 8/10