Control

Med Control er Remedy Entertainment tilbake i toppform, og du får et spill hvor du får leke deg med overnaturlige krefter og uforklarlige fenomener.

Teksten er opprinnelig skrevet i oktober 2019, og er her publisert på nytt i lettere revidert utgave.

Det finske studioet Remedy Entertainment har siden 1996 utviklet spill til det internasjonale markedet, og det var særlig deres andre spill, Max Payne fra 2001, som virkelig satte studioet på kartet. En av de mest sentrale mennene bak studioet er Sam Lake, hvis karakteristiske penn har brakt frem Max Payne, det fremragende Alan Wake og det litt mer middelmådige Quantum Break (som Lake var med å regissere fremfor å skrive).

Fansen har lenge etterlyst noe mer fra studioet ala Alan Wake, og for min del var Quantum Break et skuffende spill som fikk meg til å tvile på studioet retning fremover. Nå er finnene endelig dagsaktuelle igjen med Control, og tvilen kan endelig settes til side. Dette er Remedy slik vi vil ha dem: Unikt, spennende og med en ikke rent liten dose inspirasjon fra X-Files, Twin Peaks og Steven King.

Vi inntar rollen som Jesse Faden, en ung kvinne som en dag entrer hovedkontoret til Federal Bureau of Control midt i New York. FBC er en statlig organisasjon hvis oppgave er å studere, kontrollere og begrense paranormale og supernaturale hendelser, noe som også preget bygningen de har sitt hovedkontor i (og som forklarer hvorfor en slik organisasjon kan ha sitt hovedkontor midt i New York uten at noen oppdager dem). Idet Jesse ankommer FBC-hovedkontoret er bygningen tilsynelatende tom (med unntak av en finsk vaktmester ved navn Ahti), og noe er definitivt i gjære. Rom og ganger begynner å endre seg, og en hissende hviskelyd tyder på at bygningen er overtatt av unaturlige skapninger som får det passende kallenavnet Hiss. På toppen av det hele blir Jesse ut av det blå plutselig kastet inn i rollen som den nye lederen av FBC, en rolle som underlig nok ikke møter noen protester fra de få overlevende Jesse etter hvert møter på sin vei.

Allerede fra første stund merker man at Remedys karakteristiske tone er tilbake. Det forlatte og mystiske hovedkontoret til FBC bærer sterkt preg av den arkitektoniske stilen kalt brutalisme, en retning fra 60-tallet karakterisert av harde og kalde betongflater som gir assosiasjoner til kald krig og etterretningstjenester. Denne stilen, kombinert med paranormale hendelser, skiftende korridorer og en lek med overnaturlige krefter gir Control akkurat den underholdningsverdien man kan håpe på. Det hele er atmosfærisk uten å være skummelt, mystisk uten å være creepy, og lekent uten å være banalt.

Æren for tonen i spillet kan fordeles blant mange faktorer. Man har det mesterlige designet, som blander grå etterretnings-betong med rødtoner fra overnaturlige skapninger. Man har alle smådetaljene som bygger opp under spillets setting, med alt fra referanser til begivenhetene i Alan Wake til virkelige hendelser (som f.eks. de mystiske sykdomsutbruddene på den amerikanske ambassaden på Cuba for et par år siden). Man har det gode stemmeskuespillet som bringer rollefigurene til live på troverdig vis. Dette gjelder ikke minst for Jesse, som er en av de bedre nye rollefigurene på en stund takket være det troverdige stemmeskuespillet til Courtney Hope. Sist men ikke minst må også spillets fysikkmotor nevnes, en motor som virkelig får kjørt seg takket være spillmekanikkene.

Rundt omkring i FBC-hovedkontoret skjuler det seg spesielle gjenstander kalt Objects of Power, og Jesse oppdager raskt at hun har en sterk resonans med disse, noe som gir henne adgang til helt spesielle krefter. Etter hvert som man tilegner seg nye krefter vil også nye deler av FBC-huset åpnes opp for deg, og strukturen i hvordan man manøvrerer seg gjennom huset kan best beskrives som et tredimensjonalt metroidvania. Den første kraftgjenstanden som Jesse finner gjør at hun kan bruke telekinese, og med dette er det duket for å kaste så å si alt i huset hvor som helst og på hvem som helst. Bruken av disse evnene blir nøkkelen i kamper mot fiendene i FBC-huset, men først og fremst er de moro å bruke takket være den responsive spillfysikken. Gjenstander ødelegges på realistisk vis, og å kaste folk og fe frem og tilbake gir gode assosiasjoner til den gangen vi fikk leke oss med lignende krefter i Star Wars: The Force Unleashed for svært mange år siden. Dette forutsetter selvfølgelig at teknikken fungerer som den skal, noe mange konsollspillere har klaget på siden spillets lansering. På en god PC er ytelsesproblemene derimot ikke merkbare.

Et annet aspekt ved Control som må trekkes frem er at spillet ser svært bra ut. Da tenker jeg ikke bare på stilen og arkitekturen i spillet, men på den grafiske presentasjonen. Til tross for en nylig oppgradert PC kan jeg dessverre ikke skimte med et grafikkort som støtter den såkalte ray tracing-teknologien. Det er synd, for Control er et spill hvor denne lysrefleksjonsteknologien virkelig kommer til sin rett. Resultatet (som jeg har måtte se på andre maskiner) er mesterlig, og det ser neimen ikke ille ut på grafikkort som ligger et lite hakk under ray tracing-støtte heller.

Det er mye skryt som kan gis til Control, men alt er likevel ikke fryd og gammen av den grunn. Spillets særpregete tone og spillestil gjør at dette ikke er for alle, og alt fokuset på det paranormale kan noen ganger bli litt i overkant. Noen ganger skaper dette en dårlig narrativ flyt, og ikke alle tråder blir fulgt like godt opp. Noe av dette skyldes selvfølgelig den åpne strukturen i spillet, som gjør at det er veldig lett å hoppe rundt omkring i huset etter det oppdraget som passer deg best, men det er noe i den narrative teknikken som ikke alltid sitter helt som den skal. Med jevne mellomrom dukker det også opp noen tidsbegrensede ekstraoppdrag, og disse er ofte bare forstyrrende uten å gi noe mer til spillopplevelsen.

Etter et noe skuffende Quantum Break for tre år siden er det godt å se Remedy Entertainment tilbake i storform med Control. Det er spennende, mystisk, morsomt og ikke minst underholdende å spille. Hvor underholdende det faktisk er vil nok avhenge litt av din forkjærlighet for sjangeren og hvilken enhet du spiller det på, men PC-opplevelsen av Control er absolutt verdt å anbefale.

Score: 8/10