Yakuza 6: The Song of Life

Kazuma Kiryus svanesang som hovedperson i Yakuza-serien er akkurat så dramatisk, absurd og engasjerende som forventet.

Da jeg i 2020 begynte på min gjennomgang av Yakuza-serien med Yakuza 0, hadde jeg en viss forventning om at serien ville treffe mine preferanser. Jeg hadde imidlertid ikke regnet med at dette japanske kriminaleposet skulle bli en av mine favorittserier. Det er bare noe med kombinasjonen av blodalvorlig krim fullstappet med æreskodekser, totalt absurde sideoppdrag og en av spillhistoriens kuleste hovedrollefigurer i form av Kazuma Kiryu som treffer det aller meste jeg ser etter i en god spillopplevelse. Det hjelper naturligvis også at Sega har skapt en spillserie med et såpass høyt detaljnivå at hvert spill føles som en digital reise (tilbake) til Japan.

Yakuza-prosjektet har gått gradvis fremover mellom andre spillprosjekt. De nye utgavene av de to første spillene i form av Yakuza Kiwami og Yakuza Kiwami 2 bød på jevnt over gode opplevelser, mens remaster-utgavene av Yakuza 3, Yakuza 4 og Yakuza 5 føltes veldig enkle og uten de nødvendige kvalitetsforbedringene slike relanseringer behøver. Derfor var det godt å endelig sette seg ned med Yakuza 6: The Song of Life, et spill utelukkende laget i sin tid for å ta serien inn i en ny konsollgenerasjon. Etter det vaklevorne Yakuza 5 var dette absolutt det serien trengte da det ble lansert til PlayStation 4 i 2018.[1]

Rett etter begivenhetene i Yakuza 5 bestemmer Kiryu seg for å sone for gamle synder i håp om at det kan gi både ham og adoptivdatteren Haruka fred. Kiryu soner derfor en fengselsstraff på tre år, men når han kommer tilbake til barnehjemmet på Okinawa finner han ut at Haruka også har gått under jorden. Det tar ikke lang tid før Kiryu havner tilbake i Kamurocho, hvor han oppdager at hans gamle jaktmark står i en konflikt mellom hans gamle Tojo-klan og den kinesiske Saio-triaden. Langt mer alvorlig er oppdagelsen av at Haruka har havnet i koma etter en bilulykke og holdt sin sønn da hun ble truffet. Med en baby på slep blir Kiryu ledet til Hiroshima for å finne svaret på mysteriet om barnefaren og hvorvidt det skjuler seg noe mer bak Harukas ulykke.

Yakuza 6 gir spilleren korte innføringer i begivenhetene så langt i serien, og selv om en del eldre rollefigurer vender tilbake er det også mye fokus på ny start, oppgjør med det gamle og introduksjonen av nye rollefigurer, noe som gjør at spillet i teorien kan plukkes opp uten tidligere kjennskap til serien. Samtidig har også spillet et overordnet tema knyttet til oppgjør og avslutning, noe som kommer av at det er ment å være det siste hovedspillet i serien med Kiryu som hovedrollefigur. Dette setter en tone for historiefortellingen som løfter den opp og gir deg et av de bedre narrativene i serien.

Historien i Yakuza 6 er på sitt beste når den fokuserer på familie, fortid og relasjoner, noe som ikke minst styrkes av Kiryus nye rolle som forsørger av en baby. Fortellingen fremstår derimot mindre skarp når den begynner å trekke inn de overordnede faktorene som styrer begivenhetene fra skyggene, spesielt i spillets siste del. Enkelte deler av rollebesetningen er også litt ustabil, og selv om det nok ser bra ut på papiret å ha med skuespillere og kjendiser som Yoko Maki eller Beat Takeshi som rollefigurer, tar det ikke lang tid før man innser at dette fungerer dårligere i praksis når stemmeskuespillet deres i praksis blir platt og kjedelig.

Yakuza 6 ble lansert som det første spillet i serien utelukkende utviklet for en ny konsollgenerasjon. Dette merkes, ettersom spillet er det første i rekka til å ta i bruk den nye Dragon Engine-grafikkmotoren.[2] Dette betyr en vesentlig visuell oppgradering sammenlignet med Yakuza 0, Yakuza Kiwami og spesielt Yakuza 5, som alle måtte ta hensyn til PlayStation 3 i større eller mindre grad. Detaljnivået er svært høyt, hvor alt i bymiljøet har høydefinerte teksturer som lyser opp og gir gjenskinn på en realistisk og troverdig måte. Alt fra bygningsmaterialer til klær ser mye bedre ut enn tidligere, og selv flere år etter lansering har Yakuza 6 ikke mistet noe av sin visuelle kvalitet. Helt perfekt er det visuelle likevel ikke. Rollefigurene står unaturlig stille i mange av dialogsekvensene, ansiktsanimasjonene til mindre birollefigurer er i det enkleste laget og presentasjonen er låst til 30 bilder i sekundet på PlayStation 4, men de øvrige gevinstene ved Dragon Engine er såpass gode at dette er en liten pris å betale.

I motsetning til Yakuza 5, som hadde en stor og til tider oppsvulmet historie, kan Yazuza 6 gjennomføres på litt over 20 timer. Det er imidlertid mulig å tilbringe langt mer tid med spillet, for som vanlig kommer Kiryus eventyr fullpakket med sideaktiviteter som du kan tilbringe mye tid på. Arkadene i Kamurocho byr på fullverdige emuleringer av Sega-klassikere som OutRun, Fantasy Zone og Virua Fighter 5, sangfugler kan trekke til karaokeslottet (dessverre uten Baka Mitai), og i Hiroshima kan du prøve deg som baseballtrener. En stor nyhet for Yakuza 6 er Clan Creator, et slags ovenfra-og-ned strategispill hvor Kiryu må bygge sin egen klan og kjempe mot gjengen JUSTIS. Utvalget av sideaktiviteter er stort, noe som betyr at du trolig vil finne noe du kan trives kjempegodt med og ignorere det som ikke passer for deg (Clan Creator faller i sistnevnte kategori for meg).

Mye av tiden med Kiryu blir naturligvis brukt på neveslagsmål, og her er systemet godt polert i Yakuza 6. I stedet for å veksle mellom ulike teknikker (ala Yakuza 0) har Kiryu denne gangen egne knapper for slag, spark, gripe tak i fienden og dukke unna angrep. Ved hjelp av et enkelt og strømlinjeformet poengsystem kan du oppgradere ulike evner, lære deg bedre teknikker og forbedre dine sosiale ferdigheter. Alt flyter godt og sikrer den gode over-the-top-formelen som hører med til Yakuza-serien.

Etter det noe ujevne Yakuza 5, var Yakuza 6: The Song of Life akkurat det serien (og jeg) trengte. Det byr på en god overhaling av alle seriens kjernesystemer, inkludert en høyst tiltrengt visuell oppgradering, samtidig som det ivaretar det viktigste ved Yakuza. Historien er jevnt over engasjerende, passelig lang og en verdig konklusjon på Kiryu-sagaen, og til tross for enkelte narrative svakheter klarer dette å plassere spillet i det øvre sjiktet av en serie med mange gode opplevelser.

Score: 8/10

---

[1] Spillet ble lansert til PS4 i 2016 i Japan. I 2021 ble spillet også lansert til PC og Xbox One.

[2] Motoren ble senere også benyttet i Yakuza Kiwami 2, som ble lansert i Japan 7. desember 2017 og resten av verden 28. august 2018.