Star Wars Outlaws

Outlaws er det første store Star Wars-spillet på over ti år som er publisert av andre enn EA. Resultatet er lovende, tekniske skavanker til tross.

En gang i tiden kom store Star Wars-spill som perler på en snor. Selv om dette langt ifra var ensbetydende med kvalitet, ga dette rom for en rekke utviklere til å prøve seg på spill satt til galaksen langt, langt borte. Dette tok slutt da Disney overtok Star Wars-lisensen i 2012. Flere spill under utvikling ble kansellert (deriblant det beryktede Star Wars 1313), og i 2013 signerte Disney en tiårsavtale med Electronic Arts (EA) som ga sistnevnte enerett på å utvikle og gi ut Star Wars-spill til de store plattformene. I løpet av denne perioden har det blitt fem titler (hvis vi ser bort fra Lego- og VR-spill): To Battlefront-spill, to spill i Star Wars Jedi-serien og flysimulatoren Star Wars: Squadrons. Med tanke på at mottakelsen til flere av disse har vært noe blandet, har det vært åpenbart at også andre snart bør få slippe til.

Nettopp dette gjør lanseringen av Star Wars Outlaws ekstra spennende. Her er det Ubisoft som står på utgiversiden, med det svenske studioet Massive Entertainment som utviklere. Selskapet har fått jevnt over hederlig omtale for sitt arbeid med The Division-serien og fjorårets Avatar: Frontiers of Pandora, men hvor godt lykkes de med Star Wars? Overraskende bra, viser det seg.

Mens mange forbinder Star Wars med Kraften, Jedi-riddere, lyssabler og den slags, er Star Wars Outlaws ribbet for dette. I stedet inntar du rollen som Kay Vess, en gateslyngel i kasinobyen Canto Bight som sammen med kjæledyret og følgesvennen Nix gjør sitt beste for å klare seg i en galakse rigget mot slike som henne. Den store muligheten ser ut til å by seg idet Kay blir hyret for å infiltrere herskapshuset til lederen for ett av de kriminelle syndikatene som hersker i underverdenen. Det store brekket går imidlertid skeis, slik at Kay må flykte for å unnfly den store dusøren som havner på hennes hode. Sammen med BX-droiden ND-5 og en gruppe tvilsomme allierte blir Kay en sentral del av en ny plan: Samle folk med de rette evnene, gjenta det store brekket og flykte til det gode liv med millioner av cash på slep.

Det er noe forfriskende attraktivt ved å spille en Star Wars-historie som ikke handler om Skywalker-familien, rommagi og fremtidsriddere i rare kapper. Joda, jeg elsker den delen av Star Wars også, men det å få en historie om de som er på gølvet under denne store konflikten som byr på en helt annen tone og historie som krydrer det hele til. Med handlingen satt til tiden mellom episode V og VI ruver den galaktiske konflikten mellom Imperiet og Opprørsalliansen i det fjerne, men her er den slags konflikter langt unna, og i stedet handler det om å karre til seg sin del av kaka i den kriminelle underverdenen. Kombinert med et godt rollegalleri, en velfortalt historie, verdens søteste kompanjong i form av Nix (spilt av den evig brilliante Dee Bradley Baker) og et stort hav av muligheter klarer Outlaws i høyeste grad å innfri løftene om en Star Wars-historie fortalt fra perspektivet til nokså vanlige folk. Jeg vil påstå at spillet mestrer dette i mye større grad enn for eksempel TV-serien Andor, men det kommer nok litt an på hvilken av hovedrollefigurene som appellerer mest til deg.

På sin ferd gjennom galaksen for å samle den banden hun trenger reiser Kay mellom fire forskjellige planeter: Den nye og forblåste steppeplaneten Toshara, snøplaneten Kijimi, jungelplaneten Akiva og Tatooine (som forhåpentligvis ikke trenger noen videre introduksjon). Variasjonen mellom de ulike biomene føles akkurat passe, og hver planet byr på enorme områder å utforske. Her skulle man tro Outlaws gikk i den klassiske Ubisoft-fella med oppsvulmet størrelse uten nevneverdig substans, men utviklerne i Massive har åpenbart lært av spill som Ghost of Tsushima. Det er unektelig mye å gjøre hvis man skal foreta alt spillet har å by på, men måten man oppdager gjøremål og oppdrag på en organisk måte ved å overhøre samtaler, påta seg kontrakter og lignende gjør at det hele føles mye mer tilfredsstillende enn å bare få dem servert på en sjekkliste. I tillegg har du muligheten til å utforske verdensrommet rett over planetene for å finne skjulte hemmeligheter og lignende, og selv om denne delen godt kunne vært enda mer utbedret byr den absolutt på underholdning i form av romkamper, navigasjon og lignende.

Underverdenen er stor, og i Outlaws er det fire grupperinger som kjemper om makta: Pykes, Hutts, Crimson Dawn og den nye fraksjonen Ashiga. Å jobbe for den ene kan betyr at forholdet til de andre forringes, men du får også muligheten til å gå bak ryggen til oppdragsgiveren og selge varer eller informasjon til de som betaler bedre. Som en uavhengig slyngel er det opp til Kay å balansere hvor mye hun skal ta på seg for å komme på godfot med den enkelte fraksjon, noe som vil påvirke hvorvidt de vil samarbeide med henne eller skyte henne ved første anledning. Det artige her er at spillet har en såpass organisk struktur at dersom en fiendtlig gruppe går til angrep på deg i nærheten av en vennlig gruppe, vil sistnevnte kjempe mot fiendene på dine vegne. Det er ikke helt på Monster Hunter-nivå, men det gir spillet absolutt en dytt i riktig retning.

Det som gjør Outlaws ekstra fornøyelig å spille, er at måten du når frem til målet på er opp til deg. Spillet er riktignok ikke helt på nivå med de største immersive sim-opplevelsene som Deus Ex, Dishonored eller Deathloop, men har samtidig nok av de lignende elementene til at det appellerer ekstra til spillere som foretrekker andre løsninger enn å bare løpe inn med våpen i hånd. Leter du nøye vil du alltids finne en sjakt å krype inn i, en gasstank som kan sprenges eller en gjenstand som Nix kan sabotere for deg. Andre spill løser nok flere av disse mekanikkene bedre, men helheten som serveres i Outlaws er likevel forfriskende og god, spesielt i en Star Wars-setting hvor man ikke bare kan veive med hånda for å få folk til å se andre veien.

Lydmessig byr Outlaws på knallgod musikk av Wilbert Roget II, som sammen med Jon Everist og Kazuma Jinnouchi (som byr på lekre japanske toner for alt som har med Ashiga-klanen å gjøre) setter den rette Star Wars-stemningen. Visuelt sett er spillet imidlertid hakket mer blandet. Med sin interne Snowdrop-grafikkmotor har Massive klart å gjenskape flere ikoniske lokasjoner, og å vandre rundt i Mos Eisley og Canto Bight gir virkelig følelsen av å delta i en ekte Star Wars-opplevelse. Motoren er imidlertid hakket mindre egnet til ansiktsanimasjoner og lignende, og med en internoppløsning lavere enn 4K på konsoll selv i kvalitetsmodus blir bildet også ofte kornete. Det er heller ikke til å komme unna at Outlaws også byr på flere bugs underveis, skjønt forekomsten er langt ifra så ille eller ødeleggende som jeg hadde fryktet.

Star Wars Outlaws har uten tvil noen punkter som holder det tilbake, men for min egen del byr det på en helhetlig underholdende opplevelse. Det er godt forankret i følelsen av å operere i den kriminelle underverdenen, og blandingen mellom utforsking i åpne områder og friheten til å løse oppgaver slik man selv ønsker deg treffer overraskende godt. Som Star Wars-opplevelse kan dette absolutt anbefales, men vær advart: Kortspillet sabacc kan gjøre deg lettere avhengig …

Score: 8/10