A Plague Tale: Innocence

Det franske studioet Asobo kan ikke bare lage flysimulatorer. De er også enormt gode på et historiefokusert spill satt til svartedaudens dager.

Jeg kan ikke si at jeg hadde hørt om Asobo Studio før 2019, til tross for deres lekne navn (Asobo er japansk for «la oss leke»). Kanskje ikke så rart, ettersom det franske studioet i hovedsak hadde jobbet med lisensspill for Disney eller vært støttestudio for andre aktører frem til det tidspunktet. Dette skulle endre seg i 2019, da det franske studioet lanserte et spill satt til sitt eget hjemland anno 1348. A Plague Tale: Innocence ble relativt godt mottatt blant de som spilte spillet ved lansering, men spillet fikk aldri den store oppmerksomheten, trolig på grunn av studioets mer begrensede størrelse og fordi spillet ikke tilhørte en etablert serie.

Selv om jeg selv var nysgjerrig på spillet tok jeg meg aldri tid til å spille det ved lansering. Tre år senere er derimot situasjonsbildet annerledes. Asobo har vist seg som et svært habilt studio gjennom sitt arbeid med Microsoft Flight Simulator, og om et par uker lanserer studioet oppfølgeren til A Plague Tale: Innocence, denne gangen med undertittelen Requiem. Tidspunktet er dermed gyllent for å gjøre seg kjent med det første spillet, og for den som plukker opp spillet juni 2021 får man dessuten en ekstra teknisk bonus. Som det gamle ordtaket sier: Den som venter på noe godt, får som regel en next-gen oppdatering å kose seg med.

A Plague Tale: Innocence tar oss med til Frankrike i år 1348. Hundreårskrigen herjer, men dette er de velsignet spart for hos adelsfamilien de Rune. De idylliske dagene tar imidlertid slutt idet en mystisk gren av inkvisisjonen banker på døra til godset og forlanger å få utlevert familien yngste medlem, den fem år gamle Hugo de Rune. Hugos storesøster Amicia, som knapt nok kjenner sin lillebror fordi han har levd isolert på grunn av sin mystiske sykdom, får i oppdrag av sin mor å flykte og føre ham i sikkerhet. Sammen må de to søsknene finne et trygt skjulested, finne noen som kan hjelpe Hugo med den mystiske sykdommen og komme seg unna den dystre svartedauden, som har begynt å herje over det ganske land i form av horder av rabiate og mørke rotter.

Historien og settingen står i sentrum for spillet, og her lykkes Asobo absolutt. Her får du en nervepirrende fortelling om to søsken som har blitt fremmedgjort for hverandre, men som må finne sammen for å overleve både mennesker og naturens krefter. Båndet mellom Amicia og Hugo er bærende for dette, og takket være særlig tolkningen av Amicia lykkes spillet med å formidle en god historie. Det hele kunne fort endt opp i et endeløst eskorteoppdrag, men heldigvis er spillet langt bedre sammensatt enn som så. A Plague Tale: Innocence kan beskrives som en slags tematisk blanding av The Last of Us og Brothers: A Tale of Two Sons satt til en fransk kontekst, hvor noen utviklere har tenkt det var en god idé å slenge inn The Flood fra Halo-spillene også (en riktig tanke). Den har noen mindre svakheter, men alt i alt er dette et spill som bør plukkes opp av spillere som setter pris på et godt spillnarrativ.

Amicia er ikke bare ressurssterk og standhaftig, hun er også lærenem og får med seg flere nyttige tips underveis. Dette gjør at man gradvis bygger opp et større repertoar av egenskaper man kan benytte i møte med både menneskelige og animalske farer. Mye av spillets tematikk og unike stemning får man gjennom hordene av pestrotter som tasser og krafser overalt, og som ikke nøler med å strømme over og fortære deg dersom du ikke er forsiktig. Rottene er imidlertid svake for lys og ild, så mye av spillet handler om å bruke lokale lys- og ildkilder til din fordel. Ved hjelp av blant annet sin trofaste slynge lærer Amicia seg både å tenne og slokke ild, rette rottenes oppmerksomhet andre steder og knuse lyskildene til vakter slik at de blir overfalt. Disse oppgavene kan etter hvert bli ganske krevende å løse, så her gjelder det å lære seg verktøyene å kjenne og lese landskapet godt. Spillet er forholdsvis lineært, så her får man ikke en ekstremt stor frihet i fremgangsmetoden for å komme seg videre, men hvis man ikke plages av dette vil man få en god utfordring og en spennende opplevelse underveis.

De store hordene av rotter som animeres til enhver tid krever sitt av tekniske ressurser, og det er imponerende å se hvor godt et middels stort studio har klart å snekre sammen animasjonene i spillet. Rottene tasser, piper, krafser og kryper overalt, så dette er ikke spillet for den som er redd for firbeinte krabater. Det er mulig at alle disse animasjonene ble for krevende for PlayStation 4 og Xbox One, men i juni 2021 ble spillet oppdatert for PlayStation 5 og Xbox Series X/S, noe som gir et ypperlig resultat. På Xbox Series X flyter spillet utrolig godt med en tilnærmet sømløs bildefrekvens på 60 bilder per sekund mens man spiller, selv i de mest krevende øyeblikkene med enormt mange rotter på skjermen. Detaljnivået i omgivelser, tekstiler og lys er også imponerende, men det som likevel imponerer mest er ansiktsanimasjonene som sørger for at alle spillets rollefigurer blir mesterlig brakt til live. Den eneste tekniske svakheten å spore i Xbox Series X-utgaven er et fall i bildefrekvens under enkelte filmsekvenser, men slike fall er heldigvis kortvarige.

Ett av punktene spillet har fått kritikk for er det engelske stemmeskuespillet, som er forholdsvis platt og uinspirert. Etter å ha hørt på dette selv kan jeg bekrefte at det stemmer, men det er her dagens viktigste stalltips kommer: Sett stemmeskuespillet til fransk. Ikke bare øker dette innlevelsen i historien siden spillet er satt til Frankrike, men det er også åpenbart at det franske studioet har lagt inn flere og bedre ressurser i det franske stemmeskuespillet (i det minste ut ifra mitt ikke-fransktalende øre kan høre). Fransk tale klinger også godt sammen med musikken til Olivier Deriviere. Spillkomponisten har tidligere utmerket seg med spill som Remember Me og Streets of Rage 4 (som riktignok kom ut året etter A Plague Tale: Innocence sin lansering til forrige generasjons konsoller), og her briljerer han nok en gang med dramatiske og skremmende toner.

I spillbransjen snakker man ofte om store produksjoner fra svære studio med flere hundre ansatte, kalt trippel-A-produksjoner, eller indie-spill fra bittesmå studioer som består av standhaftige ildsjeler som kjemper for å få lansert sitt hjertebarn. I et slikt landskap er det fort gjort å glemme at man kan få gode produksjoner og opplevelser fra mellomstore studio også, hvor sluttproduktet (en dobbel-A-produksjon, om du vil) har blitt et solid håndverk med åpenbar høy produksjonsverdi til tross for at det åpenbart har manglet de store millionressursene til de største i bransjen. A Plague Tale: Innocence er et ekstremt godt eksempel på dette. Spillet har tydelig sett på større spillproduksjoner de siste ti årene, tatt notater og laget sitt eget hjerteprosjekt på grunnlag av dette. Resultatet er en overraskende god spillopplevelse som absolutt anbefales, særlig hvis man har tilgang på en moderne spillkonsoll. Er du nysgjerrig på A Plague Tale: Requiem, bør du absolutt unne deg å spille det første spillet først. Bare husk å velge fransk tale, enten du kan fransk eller ikke.

9/10