Two Point Campus

Liker du Theme Hospital eller Two Point Hospital? Har du alltid hatt lyst til å bygge ditt drømmeuniversitet? Da er Two Point Campus spillet for deg!

I august skrev jeg artikkelen Et studieadministrativt blikk på Two Point Campus, der jeg betraktet spillet fra mitt daglige perspektiv som studieadministrator. Noen likheter mellom tekstene kan forekomme.

Flere som vokste opp med PC-spill eller en PlayStation på slutten av 90-tallet har et varmt forhold til Theme Hospital, et spill fra legendariske Bullfrog Productions som handlet om å drifte, vedlikeholde og administrere et sykehus litt utenom det vanlige. Sykdommene var lettere komiske og absurde, og det var lett å se at det britiske studioet hentet inspirasjon fra sitt eget lands tradisjon for bisarr humor.

Theme Hospital fikk aldri en direkte oppfølger, og Bullfrog Productions er dessverre for lengst historie. Noen kreative sjeler bestemte seg derfor å ta opp ballen der den lå, dannet Two Point Studios i 2016 og lanserte Two Point Hospital i 2018, et spill som i praksis er et nytt Theme Hospital i alt bortsett fra navnet. Med tilpasninger for moderne maskinvare og Wallace & Gromit-aktige figurer ble spillet mottatt av gamle og nye fans, skjønt de fleste mente vel at det var et stykke igjen til originalen (hvorvidt dette er kvalitativt dokumenterbart eller bare ren nostalgi som prater er uvisst).

Selv er jeg ikke blant dem som har noe forhold til verken Theme eller Two Point Hospital, selv om jeg liker konseptbeskrivelsen. Jeg ble derimot lettere nysgjerrig da studioet annonserte oppfølgeren Two Point Campus, et spill med samme spillmekanikk og humoristiske glimt i øye, men der sykehus er byttet ut med universitet. Siden jeg jobber med studieadministrasjon til daglig er jeg miljøskadet nok til at jeg tenkte dette hørtes kjempemorsomt ut, og etter over tjue timer med Two Point Campus mener jeg fortsatt dette, skjønt med noen kommentarer om forbedringspotensial.

Kunnskapsministeren i Two Point County har flere universiteter som trenger en hjelpende hånd. Noen av dem må bare komme i gang, andre må modernisere seg, og en trollmannsskole i beste Galtvort-stil sliter med en forbannelse. Alt dette og mere til skal du løse, men hovedutfordringen er den samme på tvers av de ulike institusjonene, nemlig å skape vekst, trivsel og ikke minst studiepoeng ved universitetene.

Two Point Campus er et simulatorspill med glimt i øyet. Du begynner som regel med én bygning og et begrenset antall studieprogram i porteføljen, og skal ut ifra dette bygge en institusjon som både utmerker seg innenfor sitt felt og er økonomisk lønnsomt. Dette gjør du ved å dekke behovene til studenter, forelesere og støttepersonalet. Dermed må du bygge forelesningssaler, sovesaler, rekreasjonsområder, laboratorier og andre dedikerte klasserom, dusj, toaletter, spisesteder og alt annet som trengs på et studiested. Plassen du har er begrenset, så her gjelder det å maksimere nytteeffekten av de ulike rommene og bygge dem der de står minst mulig i veien for andre enheter.

Denne maksimeringen er avgjørende, for både studenter og ansatte har mange behov. Ikke bare har de elementære behov for å spise, sove og gå på do, men du må også sørge for at de har nok muligheter til å hvile, trives, bygge vennskap (og romantiske forhold) og selvfølgelig også lære. Dette innebærer ikke bare å bygge ting som et godt bibliotek eller muligheten for privatundervisning, men også utruste de ulike klasserommene med førsteklasses utstyr, bygge studentforeninger eller sette opp benker i parken for et koselig stevnemøte. En fin touch som jeg satte personlig pris på er funksjonen «Pastoral care», der studentene kan gå for å motta en tilsynelatende kombinasjon mellom sjelesorg, psykologisk veiledning og studieveiledning. Med mange studieår bak meg vet jeg at dette er viktig for studenters ve og vel.

Selv om de ulike institusjonene ligger på forskjellige steder og har sine forskjellige spesialiteter, kommer man ikke unna at mange av campusene blir ganske like etter hvert. Her savner jeg større grad av særpreg, muligheten for å variere utseendet på enkelte rom i større grad enn bare tapetet på veggene og fasadeendringer. Dessuten er det dårlig utnyttelse av plassen at ingen campus består av mer enn én etasje i høyden.

Behovet til studenter og ansatte er nokså normale, men tro ikke at dette er en realistisk simulator. Her har du ridderskoler, trollmannsskoler og et idrettsakademi der utøverne kjemper i en sport kalt Cheeseball (etter det jeg kan se består spillet av tre spillere per lag, der alle går med mus-formede hatter og skal kaste en klump med ost forbi keeperen, hvorpå osteballen blir raspet opp). Ute på plenen må du plukke opp mang en bokorm som tiltrekkes av alle bøkene på området, og dukker det opp fiendtlige ugagnskråker fra andre institusjoner må vaktmestrene ta i et tak og sprute dem ned med vanngevær. I tillegg har du en studentradio som kommer med noen bisarre føljetonger og en resepsjonist som leverer komiske kommentarer.

Mye av humoren fungerer, skjønt også her blir det en del slitasje etter hvert. Dette gjelder særlig studentradioen som fort ender opp på repeat, og når førsteinntrykket har lagt seg forsvinner også litt av sjarmen over de særegne fremgangsmåtene studentene i spillet har til sine like sære felt. Høydepunktet er likevel resepsjonistens kommentarer, som gir oss gullkort alá «Plagiarism is not a belief system», «If you don’t know where your classroom is, is it really worth going?» og «It’s not your year, it’s just another year.» Med en herlig stemmeskuespiller på laget blir disse kommentarene alltid godt mottatt, selv når lyden i spillet skrus av etter hvert som timene går og de samme lydene blir litt masete i lengden.

Til å begynne med må du spille gjennom spillets scenariodel hvor du læres gradvis opp i spillets mekanikker, men når denne er gjennomført låser du opp en sandkassemodus der du kan slå deg fritt løs. Begge deler fungerer bra, men jeg ser egentlig ikke poenget med å låse sandkassedelen bak en mur.

Alt i alt er Two Point Campus et artig blikk på studiehverdagen, og for de som har sansen for bisarre simulatorspill tror jeg dette vil gi valuta for pengene. Det er en viss fare for at spillet blir litt vel likt både Theme Hospital og Two Point Hospital i mekanikker, stil og humor, men for de av oss som ikke har så mye erfaring med disse spillene spiller det veldig liten rolle.

Score: 8/10