Teenage Mutant Ninja Turtles: Shredder’s Revenge

Dette spillet er en gavepakke til alle som liker pikselgrafikk, beat ‘em ups og/eller Turtles.

Selv om mitt forhold til Teenage Mutant Ninja Turtles (TMNT) er relativt overfladisk, måtte man bo under en stein på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet for ikke å få med seg noen glimt av farsotten. Dersom vi ser bort fra Disney-serier vil jeg tippe at tegnefilmserien er en av de største tegnefilmseriene fra USA noensinne, og TMNT-effekter var å finne overalt på 90-tallet. Selv jeg som ikke hadde stort peiling på serien kunne skille mellom Leonardo, Donatello, Raphael og Michelangelo ut ifra farger og våpen, og det tok noen år før jeg skjønte at det var skilpaddene som var oppkalt etter renessansekunstnere og ikke motsatt.

TMNT var med andre ord enormt ved inngangen til 90-tallet, og som andre store merkevarer på den tiden innebar det at Turtles fikk en rekke spill til ulike plattformer. Selv har jeg gode minner fra det Teenage Mutant Ninja Turtles III: The Manhattan Project på Famicom/NES, mens mange vil trekke frem Super Nintendo-spillet og oppfølgeren Teenage Mutant Ninja Turtles IV: Turtles in Time som høydepunktet av TMNT-spill. Det sistnevnte beat ‘em up-spillet med fokus på samarbeid med en venn er åpenbart hovedinspirasjonskilden til nykommeren Teenage Mutant Ninja Turtles: Shredder’s Revenge, som ble lansert til alle moderne plattformer for et par uker siden.

Det er ikke så mye historie å finne i dette spillet, men skal man være ærlig har ingen TMNT-spill tidligere blitt mest kjent for dette uansett, og historien tjener først og fremst som et bakteppe for beat ‘em up-opplevelsen. Nok en gang er Shredder og hans Foot Clan på ferde, og de fire skilpaddene må rykke ut for å sette en stopper for ugjerningene til Shredder, Bebop, Rocksteady og andre klassiske fiender fra TMNT-universet.

Det man kommer for her er ikke det dype narrativet, men for spillopplevelsen, og for de som har lengtet etter et TMNT-spill med den klassiske Turtles in Time-følelsen: Dere har endelig blitt bønnhørt! Dette er et spill som låner skamløst fra både gamle TMNT-spill og andre arkadeklassikere fra 80- og 90-tallet innenfor sjangeren, og resultatet er en retrofest som underholder fra start til slutt. Hele spillet oser av skamløs nostalgi og fungerer som en eneste stor fanservice, men når det er så godt gjennomført føles det utelukkende positivt.

Noe av det som bygger mest opp under nostalgifølelsen er den grafiske stilen, som har en tydelig retrofølelse samtidig som den er moderne og leverer en skarphet i tråd med dagens standard. Spillet ønsker å levere en opplevelse som minner om Turtles in Time til Super Nintendo, men grafikken føles egentlig mer som en oppfølger til Game Boy Advance med sitt fargevalg og pikselgjengivelse. Med tanke på at vi har mange spill som forsøker å emulere Super Nintendo-følelsen men ikke like mange spill som legger seg på en Game Boy Advance-stil, er dette et grafisk stilvalg som ønskes hjertelig velkommen. Gjengivelsen av de ulike figurene treffer svært godt og detaljnivået i spillet er imponerende, og den tekniske ytelsen er også stort sett god med unntak av noen mindre fall i bildehastigheten på enkelte bestemte steder. Man må også flire godt av flere av smådetaljene i spillet, slik som hvordan fiender fra Foot Clan oppfører seg ulike steder eller hvordan du kan gi en high five til en medspiller for å styrke moralen og dele helse.

Spillet kommer med en historiemodus som lar deg spille gjennom alle banene i relativt fritt tempo, finne samleobjekter og bryne deg på ekstra utfordringer underveis, slik som å komme deg gjennom en bane uten å ta skade. I tillegg byr spillet på en arkade-modus der man må klare alle baner og bosser uten å miste flere liv enn det man har til disposisjon, og skulle man stryke med må man begynne helt fra starten av igjen. De ekstra utfordringene man finner i historiemodusen gir en liten bonus med tanke på varighet, men de er ikke nok til å kamuflere det faktum at spillet er forholdsvis kort. Uansett er det bedre at spillet byr på en kort og god opplevelse enn en lang og kjedelig en, men spillet kunne med fordel vært litt lenger.

På utviklerfronten finner vi kanadiske Tribute Games, som har utviklet spillet i samarbeid med franske utgiveren Dotemu. At sistnevnte er involvert i prosjektet var det som fikk meg til å fatte interesse for spillet i utgangspunktet, ettersom Dotemu gjorde en fabelaktig jobb med å gjenopplive den klassiske beat ‘em up-serien Streets of Rage i form av Streets of Rage 4 i 2020 (ett av mine topp 10-spill det året). Dette er en erfaring som kommer godt med og som er synlig i Shredder’s Revenge, og resultatet er nok et moderne beat ‘em up-spill som leverer klassisk moro. Her får du en bråte med fiender, et rimelig lettfattelig kontrollsystem, et responsivt kontrollsystem og stilfullt design. Alle elementene hører med for å skape en god opplevelse innenfor sjangeren, og selv om jeg personlig vil mene at Streets of Rage 4 fortsatt gjør alt dette bedre er Shredder’s Revenge et spill som leverer på alle de viktige områdene. Når spillet likevel mangler det lille ekstra sammenlignet med andre titler i sjangeren de siste årene, skyldes dette først og fremst et litt for enkelt kontrollsystem med få muligheter. Man kan fint lære seg det lille ekstra for å få inn de kraftigste angrepene i Shredder’s Revenge, men du kan fint komme deg gjennom spillet med bare litt tilfeldig knappetrykking, noe som fjerner noe av dybden for min del.

På ett område er derimot Shredder’s Revenge overlegent Streets of Rage 4, nemlig flerspillerdelen over nett. Shredder’s Revenge lar deg ikke bare spille som de fire skilpaddene, men også som mester Splinter og deres journalistvenninne April O’Neal (pluss en skjult rollefigur). Til sammen er det duket for hele seks spillere samtidig, og siden få konsoller utenom Switch har en enkel integrasjon for så mange spillere samtidig må man ty til internett for å få et fullt parti. Heldigvis fungerer dette knirkefritt, og nettkoden i Shredder’s Revenge er mye mer responsiv og stabil enn det som var tilfelle i Streets of Rage 4. Dette vil gi spillet en mye lengre levetid.

På toppen av dette får man groovy musikk fra Tee Lopes som sammen med en rekke gjesteartister har snekret sammen et herlig lydspor som går hånd i hånd med spillopplevelsen. Musikken setter seg fort på hjernen, og hører man godt etter vil man finne mange kule detaljer i lydbildet. Stemningen sitter allerede fra første låt, og hele spillet leverer det ene kremsporet etter den andre. Siden vi først er inne på lyden er det også verdt å nevne at flere av stemmeskuespillerne fra det originale 80-tallsserien gjør et comeback i spillet, noe som vil være en lekker bonus for gamle fans.

Teenage Mutant Ninja Turtles: Shredder’s Revenge er uten tvil et spill alle Turtles-fans bør få med seg. Spillet er en herlig hyllest til både arkademaskinenes gullalder og TMNT-seriens storhetstid, og muligheten for å spille seks spillere samtidig gir spillet det lille ekstra som gjør at det havner i rekken av nye og gode beat ‘em up-spill. Personlig vil jeg nok stille andre spill i sjangeren høyere enn Shredder’s Revenge, men det er god grun til å bryte ut i et «Cowabunga!» i tide og utide når man koser seg med denne tittelen.

Score: 8/10