Yakuza 3 Remastered

Yakuza 3 var et viktig sted for serien da det ble lansert på PlayStation 3, men PlayStation 4-versjonen hadde hatt godt av mer finpuss.

Noen spillserier markerer et tydelig skille mellom før og etter jeg oppdaget dem, og Yakuza-serien fra Sega er definitivt en slik serie. Jeg forelsket meg hodestups i historiefortellingen, rollefigurene, settingen, kampsystemet, sideaktivitetene og den absurde blandingen mellom alvor og sprø humor som Yakuza 0 serverte meg da jeg endelig fikk testet det i 2020. Siden den gang har jeg hatt som mål å spille gjennom de resterende spillene i serien, i hvert fall de som er lett tilgjengelige for oss her til lands og ikke er absurde sidespor.[1]

Siden den gang har jeg brynt meg på Yakuza Kiwami og Yakuza Kiwami 2, som er nyversjoner av de to første spillene i serien som har blitt bygget opp fra bunnen av. Dette var et smart trekk, da disse to spillene først ble gitt ut på PlayStation 2 og serien har fått mange kvalitetsforbedringer siden den gang. Når turen nå går videre til Yakuza 3-5 ble disse gjenutgitt til moderne plattformer i 2019, men da kun i form av oppussede versjoner (remaster). Dette gir mening ettersom spillene ble utviklet til PlayStation 3 og spranget opp til moderne plattformer er mindre enn de to første spillene i serien, men det betyr samtidig at man ikke får samme grad av moderne bildekvalitet, detaljnivå og kvalitetsforbedringer som det man ellers har blitt vant til hvis man spiller spillene i kronologisk rekkefølge. Dette er svært merkbart i møte med Yakuza 3, og sjelden i spillets favør.

To år etter begivenhetene i Yakuza 2 har Kiryu Kazuma lagt bak seg fortiden i Tojo-klanen. Nå har han flyttet til Okinawa sammen med adoptivdatteren Haruka, hvor de sammen driver barnehjemmet Morning Glory for foreldreløse barn på øya. Deres nye og relativt rolige tilværelse tar imidlertid brått slutt da Kiryu får melding om at Tojo-klanens leder har blitt skutt, samtidig som at skjøtet til tomta som barnehjemmet er bygget på har blitt stjålet. Når gjerningsmannen bak begge hendelsene viser seg å være samme mann, som har en sentral plass i Kiryus fortid og skulle vært død for lenge siden, må Kiryu reise tilbake til Tokyo for å hindre at Tojo-klanen rakner i sømmene.

Historien tar serien i en interessant retning, men det er samtidig tydelig at Sega har lært veldig mye på denne fronten i senere tid, så man skulle ønske at de kunne gått tilbake og justert elementer i Yakuza 3 basert på nyere visdom. Dette er nok det spillet i Yakuza-serien så langt som byr på de minst spennende rollefigurene og det minst interessante helhetsplottet. Det betyr ikke at spillet gir deg en dårlig historie, og man føler med Kiryu i hans jakt etter et nytt og rolig liv for å gi foreldreløse barn en bedre barndom enn han selv fikk. Sammenlignet med kvaliteten man har møtt på tidligere i de tre foregående spillene kommer historien likevel litt til kort, selv opp imot de mest absurde delene av Yakuza Kiwami 2.

Oversettelsen er heller ikke den mest solide jeg har sett i serien, og på akkurat dette punktet mener jeg at Sega kunne tatt seg arbeidet med å oversette spillet på nytt. Noen ville muligens reagert på et såpass omfattende inngrep, men en oversettelse behøver ikke å tukle med kildematerialet slik direkte endringer i historien ville gjort det, og til syvende og sist tror jeg en språkfornyelse ville gitt spillerne en bedre opplevelse.

Som tidligere nevnt har ikke Yakuza 3 fått den samme graden av overhaling som de to første spillene i serien. Når man vandrer rundt i spillets to distrikter i Tokyo og Okinawa kan man forstå dette, da de grunnleggende mekanikkene er veldig gjenkjennelige her for dagens spillere sammenlignet med PlayStation 2-utgavene av de to første spillene. Med en gang spillet slipper meg løs i Kamurocho kjenner jeg meg straks igjen, og min første aktivitet er å begynne å lete etter kjente og kjære lokasjoner i bydelen.

Samtidig blir det veldig fort tydelig at Sega ikke har lagt ned særlig mye innsats i remaster-arbeidet med Yakuza 3, for til tider er det veldig lite som skiller dette fra sin originale PlayStation 3-utgave. Joda, Yakuza 3 Remastered kommer med en del innhold som ble fjernet fra den originale vestlige versjonen, men med unntak av dette og en oppjustert bildefrekvens er det ikke mye oppussing å spore her. Fargebalansen er noe skarpere i den nye utgivelsen og teksturene hakket hvassere, noe som gjør at folk og fe ser litt mer livaktige ut, men likevel er det veldig tydelig at dette er et spill fra første halvdel av PlayStation 3-epoken. Enkelte av birollefigurene og bøllene man kjemper mot på gata har ansiktsanimasjoner som hører hjemme i PlayStation 2-tiden snarere enn i en oppusset PlayStation 4-utgave, og man merker raskt at her er det ikke gjort stort for å gjøre overgangen til PlayStation 4 litt mindre smertefull.

Den manglende overhalingen merker man også på minispillene, som er en naturlig del av Yakuza-opplevelsen. I denne oppussede versjonen får man endelig tilgang på alt innhold som ble kuttet fra den opprinnelige vestlige utgaven, som besøk på hostess-klubber, noe som sørger for å gi en mer fullverdig opplevelse denne gangen. Dessverre hadde flere av minispillene hatt godt av en kontrollermessig overhaling, noe man særlig merker på golfseksjonen. Yakuza 3 Remastered byr på noen vakre golfbaner på Okinawa, men å få til presise slag er temmelig håpløst. Det samme kan man også si om sekvensene der man må løpe etter fiender eller vitner og løpe i dem slik at de velter over ende. Kontrollerne her skaper bare irritasjon, og hele denne delen av spillet kunne godt vært skrinlagt.

Kampsystemet i spillet er i det minste underholdende, selv om også dette mangler noe av dybden man har sett i senere spill. Når en kamp begynner har man mulighet for slag, spark, gardering og hurtigsteg bakover eller til siden, samt plukke opp gjenstander for å slå fiendene. Etter hvert som du tjener deg opp erfaringspoeng kan du oppgradere evnene dine, men menyen hvor du oppgrader er temmelig skral og kunne godt vært byttet ut. Et annet festlig element i spillet er Revelations, som først ble introdusert i det Japan-eksklusive Kenzan. Ved å bruke førstepersonsperspektiv kan Kiryu observere komiske situasjoner i bybildet, ta bilder av disse med telefonen sin og blogge(!) om dem, noe som med de rette knappetrykkene og tekstvalgene resulterer i at Kiryu får en åpenbaring om hvordan han kan bruke det han har sett i kamp. Dette er et humoristisk element som kommer godt med, for på sideoppdragsfronten (der man som regel finner de beste festlighetene) er Yakuza 3 noe svakt.

Yakuza 3 var uten tvil et viktig steg for Yakuza-serien da spillet først kom ut på PlayStation 3 i 2009, men dette steget er noe vanskeligere å ta inn over seg når man tilnærmer seg spillet via oppussede og moderne utgaver av de to første spillene og den utmerkede prologen. I Yakuza 3 kan man se hvordan flere viktige elementer først ble introdusert i serien, men Yakuza 3 Remastered gjør det vanskelig å sette pris på denne arven da selve oppussingen som er gjort her er på et absolutt minimumsnivå.

6/10

---

[1] Dette utelukker dermed spillene Kenzan og Ishin, som er satt til ulke historiske epoker i Japan, samt zombie-skytespillet Yakuza: Dead Souls. Disse regnes ikke som kanon i Yakuza-historien, og Kenzan og Ishin er dessverre ikke gitt ut utenfor Japan.