Phoenix Wright: Ace Attorney Trilogy

Hvis du er sulten på gode drama knyttet til etterforskning og rettssaler servert av fargerike og minneverdige rollefigurer, er Ace Attorney Trilogy noe for deg.

Noen spillprosjekter tar litt lengre tid enn andre. Det har uten tvil vært tilfelle med mitt møte med Phoenix Wright: Ace Attorney Trilogy. Samlepakken med de tre første spillene i Ace Attorney-serien ble først lansert til iOS og Android i 2012 og fant deretter veien over til 3DS i 2014, men fikk en ny og forbedret lansering til Switch, PS4, Xbox og PC i 2019.

Da denne samlepakken omsider ble tilgjengelig på Switch fant jeg ut at tiden var inne for å bli kjent med den populære advokatserien fra Capcom, og med en Japanferie nært forestående ble det naturlig å kjøpe spillet til Switch. I løpet av sommerferien 2019 spilte jeg gjennom det første spillet i trilogien, men etter ferien gikk oppmerksomheten videre til andre og nyere lanseringer. Sommeren 2020 fant jeg ut at det var på tide med et gjensyn, og da var tiden inne for å spille det andre spillet i samlepakken. Historien har imidlertid en evne til å gjenta seg, og det skulle dermed gå helt til sommeren 2021 før jeg fikk spilt det tredje og siste spillet i serien. Når inntrykkene nå skal samles er det altså en prosess som har vært under arbeid i mer enn to år, men heldigvis er det gode inntrykk som i hovedsak står igjen etter møtet med serien.

Phoenix Wright: Ace Attorney Trilogy inneholder som nevnt de tre første spillene i Ace Attorney-serien, som ble utviklet og lansert av Capcom til Game Boy Advance mellom 2001 og 2004. Disse versjonene ble bare lansert i Japan, men da spillene ble konvertert til DS og lansert internasjonalt mellom 2005 og 2007 tok serien av for alvor. Med sin særegne blanding av kriminaletterforskning, ekstremt særegne og karakteristiske rollefigurer, drivende musikk og dramatiske rettssaker er det mer enn nok her som kan tenne interessen hos spillerne – og det hjalp selvfølgelig også på at DS-versjonene lot deg rope «OBJECTION!» i mikrofonen under rettssakene.

I trilogien følger du reisen til den unge forsvarsadvokaten Phoenix Wright fra hans første sak som advokat i firmaet til Mia Fey. Det tar imidlertid ikke lang tid før Phoenix må stå på egne bein uten Mias assistanse, men han slipper likevel å stå alene. Han får følge av Mias lillesøster Maya, som dessuten er et medium og den kommende lederen av Fey-klanen, en familie med mektige åndemedier som nå har falt i vanære. I løpet av seriens gang blir vi også bedre kjent med flere andre tilbakevendende rollefigurer, deriblant Mayas kusine Pearl, den røffe dog ikke fullt så skarpe etterforskeren Gumshoe, samt Phoenix’ barndomsvenn og aktor Miles Edgeworth.

Det tar heldigvis ikke lang tid før spillet lærer deg hvordan det hele fungerer. I denne merkelige virkeligheten der Wright praktiserer som advokat har man visstnok en regel om at dersom noe kriminelt finner sted skal dommen være avsagt innen de neste 72 timene, og den som blir tiltalt vil være skyldig inntil det motsatte er bevist. Du bør med andre ord ikke benytte Ace Attorney-serien som manual for hva som er god juss og advokatpraksis, men det kaster deg uansett inn en morsom rolle hvor du både er forsvarsadvokat og etterforsker. Idet Wright har tatt på seg en sak begynner prosessen med å snakke med vitner, se etter bevis på åstedene og avsløre nye momenter som kan være avgjørende i saken. Når du har samlet bevisene som lar seg samle i en sak går historien automatisk videre til rettssalen, hvor du som forsvarsadvokat må stille spørsmålstegn ved vitneutsagn og rope ut når du finner logiske brister.

Kjernen i Ace Attorney-spillene er det vi kaller for visual novel, det vil si en interaktiv roman hvor man for det meste leser og klikker seg gjennom en interaktiv fortelling. Det som likevel skiller Ace Attorney-spillene fra den gjengse visual novel er at spillene krever en hel del gåteløsning og aktiv deltakelse fra spillerens side for å gå videre. Dette gjøres først og fremst ved å presentere bevismateriale, enten når man er ute på feltet og snakker med vitner eller når man skal legge inn en protest i rettssalen. Dersom man legger frem feilaktig eller irrelevant bevismateriale til en konkret påstand, blir man trukket i «helse» helt til man taper spillet. Dette gjør at spillene blir mye mer involvert i handlingen, noe som også gjør at spillene har langt bredere appell enn det gjennomsnittlige visual novel-spillet. Liker du rettsdrama eller gode etterforskningsserier er dette serien for deg.

Det som først og fremst selger Ace Attorney-serien er imidlertid rollefigurene. Alle figurene har sine ekstremt særegne karakteristikker og personligheter, og det er ikke vanskelig å se at spillene er utviklet av et japansk studio med forkjærlighet for det overdramatiske og ekstremt tydelige ansiktsuttrykk. Heldigvis er det hele innpakket i såpass mye humor at det hele vil fremstå som både sjarmerende og underholdende også for dem som ikke liker japansk animasjon eller den overdrevne fortellerstilen man ofte finner der.

Etter hvert som historien går sin gang i de enkelte spillene får vi et stadig større innblikk i rollefigurenes personligheter og bakgrunner, noe som åpner opp for spennende historier. I løpet av seriens gang får man til og med historietråder som strekker seg over flere spill, hvor saker i fortiden får ny relevans og gir en dypere dimensjon til nye saker. Denne måten å bygge en større historie på kler serien veldig godt, og det gjør også at det tredje og siste spillet i samlepakken får en ekstra stor slagkraft og blir stående som trilogiens beste. Det er derimot ikke alle enkeltsakene som er like skarpe eller gode, og særlig spill nummer to har en risiko for å gå litt i glemmeboka når man ser tilbake på trilogien som helhet.

De tre spillene ble originalt lansert til Game Boy Advance, men utenfor Japan er det DS-versjonene vi kjenner best. De fleste enheter i dag har ikke to skjermer eller touchkontrollere, men heldigvis har Capcom laget en oppgradert utgave som passer godt til moderne konsoller. Animasjonene flyter godt, tekstbokser er tilpasset større skjermer og teksturene er skarpere. Musikken har også fått en liten overhaling, og dette er et punkt hvor Ace Attorney-serien ikke får nok skryt, for musikken i spillene er engasjerende, vakker og underholdende. For de som er vant med eldre versjoner av spillene kan det muligens føles noe uvant med den skarpe nye looken, og jeg hadde ikke takket nei til en funksjon som lar deg veksle mellom gammelt og nytt design, men dette ville uansett vært en funksjon for de mest interesserte. For den gjennomsnittlige brukeren som kanskje spiller spillene for første gang er det lite å utsette på den audiovisuelle presentasjonen her.

Etter at Ace Attorney-serien har befunnet seg i periferien min de siste femten årene var det godt å få muligheten til å stifte bedre bekjentskap med seriens opphav, og resultatet skuffer ikke (til tross for å ha tatt noe tid). Phoenix Wright: Ace Attorney Trilogy byr på dramatiske rettssaker med et herlig og minneverdig persongalleri, og å komme til bunns i mysteriene og finne den skyldige er alltid et spennende puslespill som utfordrer de små grå. Noen forglemmelige saker og et par manglende kvalitetsforbedringer til tross: Dette er en samlepakke man lett bør unne seg. I skrivende stund er det bare uker siden vi har fått en ny samlepakke med to spill om Phoenix Wrights forfar, og jeg kjenner jeg gleder meg til å gå i gang med neste kapittel i serien. Forhåpentligvis får vi også etter hvert en ny samlepakke som tar for seg resten av spillene.

Score: 8/10