Resident Evil Village

Vårens skumleste spilleventyr er endelig ute, men klarer Resident Evil Village å følge opp suksessen fra de forrige innslagene i serien?

Etter å ha tatt Resident Evil-serien i en stadig mer actionorientert retning med Resident Evil 5 og 6 var det tydelig at Capcom måtte gjøre noe drastisk for å redde serien. Resultatet ble en gedigen snuoperasjon i form av Resident Evil 7: Biohazard, et spill som virkelig imponerte og demonstrerte at Capcom var tilbake i storform. Spillet ble det første som benyttet grafikkmotoren RE Engine, som fortsatt er en av de mest imponerende grafikkmotorene i spillbransjen, og ble dessuten startskuddet for en rekke gode Resident Evil-spill der nyversjonene av Resident Evil 2 og Resident Evil 3 fulgte opp suksessen.

En stor del av suksessen bak Resident Evil 7: Biohazard skyldtes at spillet gikk tilbake til sine survival horror-røtter. Borte var de ekstremt overlegne actionheltene som bekjemper det ene biovåpenet etter det andre før frokost. I stedet inntok du rollen som den helt vanlige Ethan Winters på jakt etter sin kone, en jakt som førte ham til den fryktinngytende Baker-familien i Louisianas sumper. At spillet skiftet perspektiv fra tredje- til førsteperson var helt riktig valg for å understreke følelsen av frykt og underlegenhet.

Når Capcom nå er ute med sitt nye kapittel i Resident Evil-serien har de valgt å droppe et synlig tall i tittelen, men Resident Evil Village er like fullt det åttende spillet i hovedserien. Tre år har gått siden Ethan fant sin kone og unnslapp marerittet hos Baker-familien. Nå har familien fått datteren Rose og stiftet et nytt liv i Romania. Familieidyllen tar raskt slutt idet Winters-familien blir angrepet og Ethan kjørt bort av en gruppe soldater. Bilen krasjer og etterlater Ethan i en avsidesliggende landsby som plages av varulver, en lokal kult og et slott bebodd av fryktinngytende skapninger.

Resident Evil-spillene har aldri gått av veien for å være litt «cheesy» i historiene sine, og Resident Evil Village er intet unntak. På sitt beste klarer spillet å levere en uhyggelig og nifs atmosfære som virkelig får deg til å føle deg fortapt i en europeisk landsby omringet av skrømt og utysker fra alskens gufne eventyr. Her får du livredde landsbyboere, mørke slott med tårnhøye spir og en minst like høye slottsherskerinne som har fått internett til å gå bananas. På sitt verste er spillet derimot inne på flere av elementene som har vist Resident Evil-serien fra sin svakeste side gjennom årenes løp, med plottpoeng som ikke gir mening, banale rollefigurer og håpløs dialog som umulig kan ha hatt lang tid på å godgjøre seg i kvalitetskontrollen. Det beste eksemplet på dette er kanskje Ethan Winters selv, og som hovedrollefigur fremstår han som en temmelig kjedelig og tynn rollefigur som alltid må slenge ut en rapp kommentar ti sekunder for sent. Etter flere år med flere kvalitetsspill og innertiere etter hverandre er Resident Evil Village et tegn på at Capcom muligens begynner å miste formen, selv om de heldigvis ikke er helt ute å kjøre ennå.

Rent teknisk sett er Resident Evil Village minst like imponerende som forventet. RE Engine fortsetter å imponere, og på den nye generasjonen av konsoller kjører spillet stort sett uten feil eller lyte (spillet er testet på PlayStation 5). Her får man også strålesporing og volumetrisk lyssetting for den store gullmedaljen, noe som er særlig imponerende når man vandrer rundt i slottets marmor- og trekledde haller eller vandrer i de tåkefylte skogene. Monstre og mennesker er alle animert med et enormt detaljnivå, noe som bare gjør vandringen i slottet og landsbyen enda skumlere. Detaljnivået skorter riktignok litt om man går veldig tett inntil vegger og gjenstander, og omgivelser man ikke kan samhandle med er nokså statiske i spillet og demper dermed noe av innlevelsen. Likevel er spillet temmelig imponerende å se på, og RE Engine viser fortsatt at den har mye å by på som en av de fineste og mest fleksible grafikkmotorene på markedet. Lyddesignet i spillet skal man heller ikke kimse av, og selv om spillet ikke er på Returnals nivå når det kommer til lyd byr spillet på godt stemmeskuespill og gufne lyder tvers igjennom.

Resident Evil har alltid blandet skrekk og action, og har etter min mening vist seg fra sin beste side når fokuset har vært større på det første enn det siste. Resident Evil 7: Biohazard ble egentlig for skummelt for min del, men det var samtidig også dette som gjorde spillet til ett av de beste i serien. Resident Evil Village fremstår ikke like skummelt totalt sett. Den første halvdelen er unektelig guffen og skummel, og både det store slottet og ett av de nærliggende husene hører uten tvil hjemme blant de nifseste lokasjonene i serien. I andre halvdel av spillet blir derimot skrekken tonet vesentlig ned, og etter å ha sittet på nåler i fire-fem timer føles de siste timene plutselig som et antiklimaks. I den grad det forrige spillet føltes som en tur tilbake til seriens første spill, føles Resident Evil Village nesten som en førstepersons RE Engine-versjon av Resident Evil 4 med lettere innslag av 5 og 6. På den ene siden gjør det spillet lettere å komme seg gjennom for reddharer som meg, men på den andre siden gir det også et ujevnt spill som veksler veldig i tone og fremstilling.

Følelsen av god, gammel Resident Evil-moro er uansett tungt til stede i dette spillet. Her får man alt ifra sære og skumle rollefigurer til bisarre låsemekanismer og karismatiske handelsmenn. Til og med sortering av våpen og utstyr gjør comeback, noe som unektelig vil være nostalgisk for gamle Resident Evil-spillere.

Resident Evil Village nok uten tvil falle i god jord hos mange, men for min egen del føles det som at spillet prøver å være to spill samtidig. På den ene siden går spillet i mange av de samme sporene som Resident Evil 7: Biohazard, og på den andre siden føles det som at spillet prøver å hente inspirasjon fra mer actionorienterte spill som Resident Evil 4 og 5. Resultatet blir dermed et spill som verken er fugl eller fisk og sliter litt med identiteten sin, noe som er særlig merkbart i spillets andre halvdel. Audiovisuelt sett er spillet unektelig gøy å spille, men spillet som helhet klarer dessverre ikke å fenge på samme måte som forgjengerne fra de siste årene.

Score: 7/10